Tjøme er et av Norges mest eksklusive sommerreisemål, en øygruppe på sørspissen av Vestfold hvor velstående familier har eid hytter ved kysten i generasjoner. I 2017 avdekket en varsler det som skulle bli en av de største korrupsjonsskandalene innen byggesektoren i norsk historie.
I tretti år var arkitekten Rune Breili den man henvendte seg til hvis man ønsket å bygge eller utvide en hytte i Tjømes verneverdige kystområde. Han hadde rykte på seg for å få gjennom tillatelser der andre ikke klarte det. Mekanismen var elegant i sin enkelhet. Breili tegnet de fullstendige, ambisiøse planene som hans velstående kunder ønsket, noen ganger inkludert personalboliger, tennisbaner og svømmebassenger. Entreprenørene fikk tilbud basert på disse reelle planene. Men det Breili faktisk sendte inn til kommunen, var noe helt annet: rensede versjoner der store renoveringer ble til «fasadeendringer» og utvidelser ble redusert for å bestå granskningen. Kundene så sitt drømmeprosjekt. Kommunen så papirer som virket ufarlige.
Ordningen hadde en avgjørende medhjelper inne i systemet. Breili hadde utarbeidet planene for privatboligen til Harald Svendsen, leder for Tjømes bygningsetat, gratis – en tjeneste verdt rundt 50 000 kroner. Til gjengjeld godkjente Svendsen Breilis kunders søknader, ofte uten å følge reglene som skulle beskytte allmennhetens tilgang til strandlinjen. Klager fra naboer ble ignorert. I minst ett tilfelle ble det sendt inn nedskalerte planer for å overvinne innvendinger, for så å bygge det opprinnelige, større prosjektet likevel.
I henhold til norsk byggelov må eiendomsbesitteren, kalt tiltakshaver, signere og godkjenne byggesøknaden. Arkitekten sender den inn på vegne av vedkommende som ansvarlig søker. Så hver eneste av disse manipulerte søknadene ble sendt til kommunen med eiendomsbesitterens navn og fullmakt knyttet til planer de sannsynligvis aldri hadde gjennomgått i detalj. Systemet forutsetter at fagpersonen opptrer ærlig. Breilis egen advokat beskrev dynamikken uten omsvøp: «Du har alle disse rike folkene, finansfolkene, som bygger i kystsonen. Den ene har en større «Goldfish» enn den andre.» Om eierne virkelig ikke visste hva som ble sendt inn i deres navn, eller rett og slett ikke ønsket å vite hvordan Breili utførte sine triks, ble et spørsmål som domstolene aldri helt avklarte.
Økokrim, den nasjonale enheten for økonomisk kriminalitet, overtok etterforskningen. Begge mennene ble dømt for grov korrupsjon etter en rettssak som gikk gjennom fire rettsinstanser, inkludert Høyesterett. Breili hevdet hele tiden at han ikke hadde gjort noe galt, og kalte de gratis hustegningene en «vennlig tjeneste» mellom venner. Selv etter dommen sa han til NRK: «Jeg fortsetter å tegne på samme måte. Jeg ser ingen grunn til å endre noe.» En annen tidligere ansatt i bygningsetaten ble bøtelagt for pliktforsømmelse. Breili ble i en separat sak dømt til 90 dagers fengsel for ulovlige byggeprosjekter i kystsonen.
Det virkelige omfanget ble klart under oppryddingen. Færder kommune, som Tjøme ble innlemmet i i 2018, begynte å gjennomgå over 500 byggesaker fra korrupsjonsperioden. Av de første 150 som ble undersøkt, inneholdt hver eneste feil. Ulovlige utvidelser, båthus uten tillatelse, overdimensjonerte terrasser, tennisbaner og svømmebassenger bygget uten søknad dukket opp over hele øygruppen.
Eiendomsbesitterne var blant Norges rikeste og mest fremtredende personer. Arving til kleskonsernet Joakim Varner hadde installert en drivstoffpumpe ved sjøen og utvidet terrassen og kjelleren uten tillatelse. Hermine Midelfart og Peter Malling ble etterforsket for ulovlig sprengning på sin eiendom. Komikerparet Pernille Sørensen og Dagfinn Lyngbø fikk advarsler om bøter etter at hytta deres viste seg å være dobbelt så stor som den godkjente størrelsen. I Lyngbøs tilfelle hadde han selv registrert seg som «ansvarlig søker», noe som betyr at han ikke bare var eiendomsbesitter, men også direkte ansvarlig for det som ble sendt inn til kommunen. På en eiendom var en stor del av natursteinen blitt hugget bort og fjernet. En hytte som den korrupte byggesjefen selv hadde satt i gang, ble revet helt etter at sønnen hans arvet den og ble utsatt for tvangstiltak.
Rivepålegg fulgte, men de velstående eierne hadde midler til å kjempe tilbake gjennom rettssystemet. Familien Clauson, som i 2015 hadde kjøpt en eiendom på Brøtsø for over 30 millioner kroner, saksøkte Færder kommune for 30 millioner etter å ha mistet byggetillatelsene sine. Tre byggefirmaer fikk bøter på flere millioner kroner. Færder ble involvert i minst fem rettssaker samtidig. Mange saker er fortsatt uavklarte. Skandalen illustrerte et mønster som gjentar seg langs hele Norges kystlinje: et område tilsvarende 12 000 fotballbaner har blitt privatisert fra den offentlige kystsonen de siste to tiårene, til tross for et byggeforbud som skulle sikre at kysten forble åpen for alle.
Et godt råd: I Norge er det få ting som utløser statens fulle tyngde raskere enn å prøve å svindle den. De velstående hytteeierne på Tjøme lærte dette på den harde måten.
I tretti år var arkitekten Rune Breili den man henvendte seg til hvis man ønsket å bygge eller utvide en hytte i Tjømes verneverdige kystområde. Han hadde rykte på seg for å få gjennom tillatelser der andre ikke klarte det. Mekanismen var elegant i sin enkelhet. Breili tegnet de fullstendige, ambisiøse planene som hans velstående kunder ønsket, noen ganger inkludert personalboliger, tennisbaner og svømmebassenger. Entreprenørene fikk tilbud basert på disse reelle planene. Men det Breili faktisk sendte inn til kommunen, var noe helt annet: rensede versjoner der store renoveringer ble til «fasadeendringer» og utvidelser ble redusert for å bestå granskningen. Kundene så sitt drømmeprosjekt. Kommunen så papirer som virket ufarlige.
Ordningen hadde en avgjørende medhjelper inne i systemet. Breili hadde utarbeidet planene for privatboligen til Harald Svendsen, leder for Tjømes bygningsetat, gratis – en tjeneste verdt rundt 50 000 kroner. Til gjengjeld godkjente Svendsen Breilis kunders søknader, ofte uten å følge reglene som skulle beskytte allmennhetens tilgang til strandlinjen. Klager fra naboer ble ignorert. I minst ett tilfelle ble det sendt inn nedskalerte planer for å overvinne innvendinger, for så å bygge det opprinnelige, større prosjektet likevel.
I henhold til norsk byggelov må eiendomsbesitteren, kalt tiltakshaver, signere og godkjenne byggesøknaden. Arkitekten sender den inn på vegne av vedkommende som ansvarlig søker. Så hver eneste av disse manipulerte søknadene ble sendt til kommunen med eiendomsbesitterens navn og fullmakt knyttet til planer de sannsynligvis aldri hadde gjennomgått i detalj. Systemet forutsetter at fagpersonen opptrer ærlig. Breilis egen advokat beskrev dynamikken uten omsvøp: «Du har alle disse rike folkene, finansfolkene, som bygger i kystsonen. Den ene har en større «Goldfish» enn den andre.» Om eierne virkelig ikke visste hva som ble sendt inn i deres navn, eller rett og slett ikke ønsket å vite hvordan Breili utførte sine triks, ble et spørsmål som domstolene aldri helt avklarte.
Økokrim, den nasjonale enheten for økonomisk kriminalitet, overtok etterforskningen. Begge mennene ble dømt for grov korrupsjon etter en rettssak som gikk gjennom fire rettsinstanser, inkludert Høyesterett. Breili hevdet hele tiden at han ikke hadde gjort noe galt, og kalte de gratis hustegningene en «vennlig tjeneste» mellom venner. Selv etter dommen sa han til NRK: «Jeg fortsetter å tegne på samme måte. Jeg ser ingen grunn til å endre noe.» En annen tidligere ansatt i bygningsetaten ble bøtelagt for pliktforsømmelse. Breili ble i en separat sak dømt til 90 dagers fengsel for ulovlige byggeprosjekter i kystsonen.
Det virkelige omfanget ble klart under oppryddingen. Færder kommune, som Tjøme ble innlemmet i i 2018, begynte å gjennomgå over 500 byggesaker fra korrupsjonsperioden. Av de første 150 som ble undersøkt, inneholdt hver eneste feil. Ulovlige utvidelser, båthus uten tillatelse, overdimensjonerte terrasser, tennisbaner og svømmebassenger bygget uten søknad dukket opp over hele øygruppen.
Eiendomsbesitterne var blant Norges rikeste og mest fremtredende personer. Arving til kleskonsernet Joakim Varner hadde installert en drivstoffpumpe ved sjøen og utvidet terrassen og kjelleren uten tillatelse. Hermine Midelfart og Peter Malling ble etterforsket for ulovlig sprengning på sin eiendom. Komikerparet Pernille Sørensen og Dagfinn Lyngbø fikk advarsler om bøter etter at hytta deres viste seg å være dobbelt så stor som den godkjente størrelsen. I Lyngbøs tilfelle hadde han selv registrert seg som «ansvarlig søker», noe som betyr at han ikke bare var eiendomsbesitter, men også direkte ansvarlig for det som ble sendt inn til kommunen. På en eiendom var en stor del av natursteinen blitt hugget bort og fjernet. En hytte som den korrupte byggesjefen selv hadde satt i gang, ble revet helt etter at sønnen hans arvet den og ble utsatt for tvangstiltak.
Rivepålegg fulgte, men de velstående eierne hadde midler til å kjempe tilbake gjennom rettssystemet. Familien Clauson, som i 2015 hadde kjøpt en eiendom på Brøtsø for over 30 millioner kroner, saksøkte Færder kommune for 30 millioner etter å ha mistet byggetillatelsene sine. Tre byggefirmaer fikk bøter på flere millioner kroner. Færder ble involvert i minst fem rettssaker samtidig. Mange saker er fortsatt uavklarte. Skandalen illustrerte et mønster som gjentar seg langs hele Norges kystlinje: et område tilsvarende 12 000 fotballbaner har blitt privatisert fra den offentlige kystsonen de siste to tiårene, til tross for et byggeforbud som skulle sikre at kysten forble åpen for alle.
Et godt råd: I Norge er det få ting som utløser statens fulle tyngde raskere enn å prøve å svindle den. De velstående hytteeierne på Tjøme lærte dette på den harde måten.