Sandefjord var en gang Norges rikeste by, og pengene kom fra hvalfangst. På begynnelsen av 1900-tallet kontrollerte rederne i Sandefjord en enorm andel av den globale hvalfangstflåten, og sendte fabrikkfartøy og fangstfartøy til Antarktis for å jakte på blåhval, finnhval og knølhval. Rikdommen finansierte herskapshus, parker og offentlige bygninger som fremdeles preger sentrum. Hvalfangstmuseet, verdens eneste museum som er dedikert til hvalfangst, forteller denne komplekse historien i sin helhet. Nede ved Museumsbrygga ligger Southern Actor, det siste fullt operative hvalfangstfartøyet fra den industrielle æraen, fortøyd som en flytende utstilling.
Hvalfangsten gikk i oppløsning på 1960-tallet, men Sandefjord fant en ny retning. I dag er det en hyggelig kystby med nesten 150 kilometer kystlinje, lune viker og sandstrender. Byen har også den kuriøse æren av å ha flere skulpturer per innbygger enn noen annen by i Norge: rundt 100 verk fra over 50 kunstnere er spredt utover gatene og parkene, blant annet i Midtasen Skulpturpark med utsikt over fjorden.
Sandefjord er også stedet hvor Gokstad-vikingskipet ble funnet i 1880, i en gravhaug på en gård like utenfor byen. Skipet står nå i Oslo, men gravhaugen ved Gokstadhaugen kan fortsatt besøkes.
Hvalfangsten gikk i oppløsning på 1960-tallet, men Sandefjord fant en ny retning. I dag er det en hyggelig kystby med nesten 150 kilometer kystlinje, lune viker og sandstrender. Byen har også den kuriøse æren av å ha flere skulpturer per innbygger enn noen annen by i Norge: rundt 100 verk fra over 50 kunstnere er spredt utover gatene og parkene, blant annet i Midtasen Skulpturpark med utsikt over fjorden.
Sandefjord er også stedet hvor Gokstad-vikingskipet ble funnet i 1880, i en gravhaug på en gård like utenfor byen. Skipet står nå i Oslo, men gravhaugen ved Gokstadhaugen kan fortsatt besøkes.
