Tau er en landsby med rundt 3 500 innbyggere ved Boknafjorden. Navnets opprinnelse er usikker. De fleste forskere mener det stammer fra det gammelnorske ordet«taufr», som betyr trolldom eller magi, muligens fordi det lå et offerfelt her i jernalderen. Men andre mener det kan stamme fra «taugr», og den egentlige opprinnelsen er fortsatt gjenstand for debatt. Arkeologiske funn tyder på at en konge eller høvding en gang hadde en gård her, muligens knyttet til Eirik Blodøks, vikingkongen fra det 10. århundret.
Frem til desember 2019 var Tau den viktigste fergeterminalen for overfarter til Stavanger. Fergetjenesten startet i 1961 og var i drift i nesten 60 år før Ryfast gjorde den overflødig. Hvis du ankommer på bestemte dager, kan du kanskje merke lukten av puffet havre som svever gjennom byen. Den kommer fra Tau Mølle, møllen som har vært i drift her siden 1855.
Møllens historie er tett knyttet til ølbrygging. I 1855 grunnla syv velstående forretningsmenn fra Stavanger Tou Interessentskab, og valgte dette stedet på grunn av det 10 meter høye fallet fra Krossvatnet til fjorden, som ga kraft til turbinene. Møllen begynte å male korn i 1856, og allerede i 1858 var det første Tou-ølet til salgs. Ølproduksjonen ble flyttet til Stavanger i 1901, men møllen fortsatte driften. Melproduksjonen opphørte i 1996, men her lages det fortsatt puffet havre.
De gamle røde møllebygningene ved fossen er flere hundre år gamle, og i nærheten ligger Mølleparken, en park i engelsk stil som omgir direktørvillaen fra 1859. På sommersøndager er det kafé, kunstutstillinger og loppemarked her.
