Nyksund er en gammel fiskerlandsby på Vesterålen som har gått fra å være en livlig havneby til en spøkelsesby og videre til en kunstnerkoloni. Landsbyen ligger på to øyer, Nyksundøya og Ungsmaløya, som er forbundet med en demning på den nordvestlige spissen av Langøya.
Historien begynner på slutten av 1700-tallet, da en kjøpmann så potensialet i denne avsidesliggende utposten nær rike fiskefelt. I 1860 var Nyksund et travlt sentrum for maritim aktivitet, og i 1900 hadde den blitt den nest største fiskerlandsbyen på Vesterålen. Økonomien var avhengig av den sesongmessige vandringen av skrei, vintertorsken som passerer gjennom på vei til gyteplassene i Lofoten.
Arbeidet med moloen mellom de to øyene startet i 1874. Det tok helt til høsten 1878 å fullføre den, fordi voldsomme stormer stadig forsinket arbeidet. I 1880 ble den igjen skadet av en storm. En stor brann i 1934 ødela store deler av bygningene langs indre havn. I 1945 hadde landsbyen ni fiskeforedlingsanlegg, fire butikker, et bakeri, en smie og rundt 180 innbyggere fordelt på om lag 30 husholdninger. Bare 3 eller 4 av disse husholdningene drev faktisk med fiske. Resten drev fabrikkene, butikkene og tjenestene. De fleste fiskerne kom bare til Nyksund i vintersesongen.
Det var ingen vei til Nyksund før i 1960. Etter krigen gjorde moderne båter med kraftige motorer det unødvendig å bo så nær fiskefeltene. Fiskebedriftene forsvant én etter én, og nabobyen Myhre tok over. I 1975 hadde alle flyttet ut.
Det kunne ha vært slutten, men i 1985 oppdaget den tyske professoren Burkhard Herrmann Nyksund og startet et gjenopplivingsprosjekt. Studenter og omreisende kunstnere kom om sommeren. Leieavtalen ble ikke fornyet i 1989, og stedet gikk igjen i forfall, men økende turisttall førte til en ny oppblomstring på midten av 1990-tallet. I dag er mange hus blitt renovert til antikvitetsbutikker, små restauranter og overnattingssteder.
Nyksund er kun tilgjengelig med bil. Veien vedlikeholdes av private og er ikke en offisiell bomvei, men en liten donasjon blir satt pris på. Det er en parkeringsplass ved inngangen hvor man betaler i automaten. Dette er også et av utgangspunktene for Dronningsruta, Nord-Norges mest kjente tursti.
Historien begynner på slutten av 1700-tallet, da en kjøpmann så potensialet i denne avsidesliggende utposten nær rike fiskefelt. I 1860 var Nyksund et travlt sentrum for maritim aktivitet, og i 1900 hadde den blitt den nest største fiskerlandsbyen på Vesterålen. Økonomien var avhengig av den sesongmessige vandringen av skrei, vintertorsken som passerer gjennom på vei til gyteplassene i Lofoten.
Arbeidet med moloen mellom de to øyene startet i 1874. Det tok helt til høsten 1878 å fullføre den, fordi voldsomme stormer stadig forsinket arbeidet. I 1880 ble den igjen skadet av en storm. En stor brann i 1934 ødela store deler av bygningene langs indre havn. I 1945 hadde landsbyen ni fiskeforedlingsanlegg, fire butikker, et bakeri, en smie og rundt 180 innbyggere fordelt på om lag 30 husholdninger. Bare 3 eller 4 av disse husholdningene drev faktisk med fiske. Resten drev fabrikkene, butikkene og tjenestene. De fleste fiskerne kom bare til Nyksund i vintersesongen.
Det var ingen vei til Nyksund før i 1960. Etter krigen gjorde moderne båter med kraftige motorer det unødvendig å bo så nær fiskefeltene. Fiskebedriftene forsvant én etter én, og nabobyen Myhre tok over. I 1975 hadde alle flyttet ut.
Det kunne ha vært slutten, men i 1985 oppdaget den tyske professoren Burkhard Herrmann Nyksund og startet et gjenopplivingsprosjekt. Studenter og omreisende kunstnere kom om sommeren. Leieavtalen ble ikke fornyet i 1989, og stedet gikk igjen i forfall, men økende turisttall førte til en ny oppblomstring på midten av 1990-tallet. I dag er mange hus blitt renovert til antikvitetsbutikker, små restauranter og overnattingssteder.
Nyksund er kun tilgjengelig med bil. Veien vedlikeholdes av private og er ikke en offisiell bomvei, men en liten donasjon blir satt pris på. Det er en parkeringsplass ved inngangen hvor man betaler i automaten. Dette er også et av utgangspunktene for Dronningsruta, Nord-Norges mest kjente tursti.