Det norske utvandringsmuseet i nærheten av Hamar forteller historien om en av Europas største befolkningsbevegelser. Mellom 1825 og 1930 reiste nesten 900 000 nordmenn til Amerika – et svimlende tall fra et land som knapt hadde to millioner innbyggere på høydepunktet av utvandringen.
Det er friluftsdelen som gjør dette museet så spesielt. Åtte autentiske bygninger ble hentet fra den amerikanske Midtvesten, opprinnelig bygget av norske nybyggere mellom 1870 og 1920. Å gå gjennom en tømmerhytte fra Minnesota eller sitte i en enroms skolebygning fra Wisconsin gir en håndgripelig følelse av hvordan det var å være innvandrer. Oak Ridge -kirken, som også er flyttet fra prærien, hadde gudstjenester på norsk langt inn i det 20. århundret.
Inne i museet ble hovedutstillingen«Ukjent landskap» laget i anledning 200-årsjubileet for den første organiserte norske utvandringen i 1825. Den viser personlige brev, dagbøker og eiendeler fra utvandrere hvis historier tidligere ble oversett, blant annet kvinner, barn og de som vendte tilbake skuffet. Samlingen inneholder tusenvis av «amerikabrev», de håndskrevne rapportene som inspirerte naboer og slektninger til å følge etter.
Årsakene til at de dro var hovedsakelig økonomiske. Norske gårder ble delt mellom sønnene inntil jordstykkene ble for små til å kunne leve av. Amerika tilbød billig jord og muligheter. Noen lokalsamfunn mistet halvparten av sine unge mennesker i løpet av ett tiår. Museet romantiserer ikke reisen; det belyser også motgangene, ensomheten og de bruttede båndene som fulgte med å starte på nytt på et annet kontinent.
Det er friluftsdelen som gjør dette museet så spesielt. Åtte autentiske bygninger ble hentet fra den amerikanske Midtvesten, opprinnelig bygget av norske nybyggere mellom 1870 og 1920. Å gå gjennom en tømmerhytte fra Minnesota eller sitte i en enroms skolebygning fra Wisconsin gir en håndgripelig følelse av hvordan det var å være innvandrer. Oak Ridge -kirken, som også er flyttet fra prærien, hadde gudstjenester på norsk langt inn i det 20. århundret.
Inne i museet ble hovedutstillingen«Ukjent landskap» laget i anledning 200-årsjubileet for den første organiserte norske utvandringen i 1825. Den viser personlige brev, dagbøker og eiendeler fra utvandrere hvis historier tidligere ble oversett, blant annet kvinner, barn og de som vendte tilbake skuffet. Samlingen inneholder tusenvis av «amerikabrev», de håndskrevne rapportene som inspirerte naboer og slektninger til å følge etter.
Årsakene til at de dro var hovedsakelig økonomiske. Norske gårder ble delt mellom sønnene inntil jordstykkene ble for små til å kunne leve av. Amerika tilbød billig jord og muligheter. Noen lokalsamfunn mistet halvparten av sine unge mennesker i løpet av ett tiår. Museet romantiserer ikke reisen; det belyser også motgangene, ensomheten og de bruttede båndene som fulgte med å starte på nytt på et annet kontinent.