Loen Skylift klatrer 1011 meter fra fjorden til toppen av Hoven på omtrent fem minutter. Stigningen er 60 grader på det bratteste, noe som gjør den til en av de bratteste taubanene i verden. På det høyeste punktet henger gondolen 170 meter over bakken. Det er to kabiner med plass til 45 passasjerer i hver, bygget av den sveitsiske produsenten Garaventa.
Det hele eksisterer på grunn av Hotel Alexandra, det store hotellet nede i landsbyen. Loen-familien åpnet det i 1884, oppkalt etter prinsesse Alexandra av Danmark, og den samme familien driver det fortsatt, nå i fjerde og femte generasjon. De er også største aksjonær i Loen Skylift AS, sammen med Garaventas morselskap Doppelmayr og Stryn kommune. Så dette er i høyeste grad en lokal investering, ikke et selskap utenfra som kommer inn.
Byggingen startet i 2015 og kostet 300 millioner kroner. Dronning Sonja åpnet det 20. mai 2017. Det var lokal motstand under planleggingen, men ved åpningen svarte dronningen: Det er ikke alle som kan gå opp på fjellet, så det er bra at flere får nyte utsikten. Det ble en umiddelbar suksess. Eierne forventet 55 000 besøkende det første året. De fikk 92 000. De lokale bedriftene i Loen opplevde en omsetningsøkning på 80 prosent. Bergens Tidende har kalt det en av de største pengemaskinene i norsk reiseliv.
Det er imidlertid en hake. Når cruiseskipene ligger til kai i Olden, blir skyliften svært travel. Køer på en time eller mer er vanlig rundt middagstid, og noen ganger slutter de helt å selge billetter. Hvis du besøker oss på en dag med cruiseskip, bør du dra tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen. Operatørene prøver å begrense billettsalget for å holde ventetiden under en time, men på travle dager er det ikke alltid det fungerer.
På toppen er det en restaurant formet som et amfiteater med 370 sitteplasser, en bar og utsikt over fjorden, breen og Lovatnet. Det finnes turstier for alle nivåer. Via Ferrata Loen, som åpnet i 2012, tar deg opp en klatrerute sikret med ståltråd som inkluderer Gjølmunnebrua, en 120 meter lang hengebro som krysser et juv 750 meter over havet, den lengste via ferrata-broen i Europa. Loen har også blitt populært blant paraglidere, som tar skyliften opp og flyr fra toppen og lander i nærheten av landsbyen, slik at de kan ta mange flyvninger i løpet av en dag.
Suksessen til Loen Skylift har fått konsekvenser utenfor Nordfjord. Den har utløst det norske medier kaller gondolfeber. Romsdalsgondolen i Åndalsnes åpnet i 2020 og solgte 106 000 billetter i fjor. Fra 2025 planlegges det minst sju gondolprosjekter til rundt om i Norge, fra Odda til Mosjøen, fra Flåm til Sunnmøre. Ikke alle er like glade for det. Den Norske Turistforening har vært kritisk, og en foreslått gondolbane til utkanten av Jostedalsbreen nasjonalpark har vakt stor motstand. Kritikerne hevder at Norges unike salgsargument er uberørt natur, og at det å bygge gondoler overalt vil ødelegge nettopp det turistene kommer for å se. En forsker ved Vestlandsforsking lånte et begrep fra Alpene: landskapsspising. Til og med fjellklatreren Stein P. Aasheim kalte Åndalsnes-gondolen for et tivoli på et fjell som folk allerede var fullt i stand til å gå opp.
Debatten er verdt å kjenne til, for den er genuint uavklart. Men Loen Skylift i seg selv fungerer. Hoven var, som en lokal motstander av andre gondolbaneprosjekter uttrykte det helt ærlig, et ubetydelig fjell der ingen andre enn sauebønder gikk før. Taubanen ga det et formål, og bygda en økonomi.
Det hele eksisterer på grunn av Hotel Alexandra, det store hotellet nede i landsbyen. Loen-familien åpnet det i 1884, oppkalt etter prinsesse Alexandra av Danmark, og den samme familien driver det fortsatt, nå i fjerde og femte generasjon. De er også største aksjonær i Loen Skylift AS, sammen med Garaventas morselskap Doppelmayr og Stryn kommune. Så dette er i høyeste grad en lokal investering, ikke et selskap utenfra som kommer inn.
Byggingen startet i 2015 og kostet 300 millioner kroner. Dronning Sonja åpnet det 20. mai 2017. Det var lokal motstand under planleggingen, men ved åpningen svarte dronningen: Det er ikke alle som kan gå opp på fjellet, så det er bra at flere får nyte utsikten. Det ble en umiddelbar suksess. Eierne forventet 55 000 besøkende det første året. De fikk 92 000. De lokale bedriftene i Loen opplevde en omsetningsøkning på 80 prosent. Bergens Tidende har kalt det en av de største pengemaskinene i norsk reiseliv.
Det er imidlertid en hake. Når cruiseskipene ligger til kai i Olden, blir skyliften svært travel. Køer på en time eller mer er vanlig rundt middagstid, og noen ganger slutter de helt å selge billetter. Hvis du besøker oss på en dag med cruiseskip, bør du dra tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen. Operatørene prøver å begrense billettsalget for å holde ventetiden under en time, men på travle dager er det ikke alltid det fungerer.
På toppen er det en restaurant formet som et amfiteater med 370 sitteplasser, en bar og utsikt over fjorden, breen og Lovatnet. Det finnes turstier for alle nivåer. Via Ferrata Loen, som åpnet i 2012, tar deg opp en klatrerute sikret med ståltråd som inkluderer Gjølmunnebrua, en 120 meter lang hengebro som krysser et juv 750 meter over havet, den lengste via ferrata-broen i Europa. Loen har også blitt populært blant paraglidere, som tar skyliften opp og flyr fra toppen og lander i nærheten av landsbyen, slik at de kan ta mange flyvninger i løpet av en dag.
Suksessen til Loen Skylift har fått konsekvenser utenfor Nordfjord. Den har utløst det norske medier kaller gondolfeber. Romsdalsgondolen i Åndalsnes åpnet i 2020 og solgte 106 000 billetter i fjor. Fra 2025 planlegges det minst sju gondolprosjekter til rundt om i Norge, fra Odda til Mosjøen, fra Flåm til Sunnmøre. Ikke alle er like glade for det. Den Norske Turistforening har vært kritisk, og en foreslått gondolbane til utkanten av Jostedalsbreen nasjonalpark har vakt stor motstand. Kritikerne hevder at Norges unike salgsargument er uberørt natur, og at det å bygge gondoler overalt vil ødelegge nettopp det turistene kommer for å se. En forsker ved Vestlandsforsking lånte et begrep fra Alpene: landskapsspising. Til og med fjellklatreren Stein P. Aasheim kalte Åndalsnes-gondolen for et tivoli på et fjell som folk allerede var fullt i stand til å gå opp.
Debatten er verdt å kjenne til, for den er genuint uavklart. Men Loen Skylift i seg selv fungerer. Hoven var, som en lokal motstander av andre gondolbaneprosjekter uttrykte det helt ærlig, et ubetydelig fjell der ingen andre enn sauebønder gikk før. Taubanen ga det et formål, og bygda en økonomi.
