På en bred is- og elveterrasse omtrent 100 meter over Eidfjord ligger over 350 gravhauger spredt utover Hæreid-platået, noe som gjør dette til det største forhistoriske gravfeltet i det tidligere Hordaland fylke. Gravhaugene stammer hovedsakelig fra folkevandringstiden og vikingtiden, omtrent 400 til 1000 e.Kr., selv om noen kan være eldre. De varierer fra små, lave steinrøyser som knapt er synlige i gresset, til store steinhauger med en diameter på flere meter.
Konsentrasjonen av graver her gjenspeiler Eidfjords strategiske betydning som et knutepunkt mellom fjordsystemet og fjellveiene over Hardangervidda. Hæreid-terrassen, dannet av smeltevannsavsetninger fra isbreen ved slutten av forrige istid, ga flatt, godt drenert jordbruksland i et landskap som ellers var preget av bratte dalsider. De som ble begravet her, kontrollerte både fruktbar jord og en viktig handelsrute – den samme korridoren som senere ble kjent som Nordmannsslepa.
Få av gravhaugene er blitt utgravd. De som ble åpnet på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, avdekket våpen, smykker og bruksgjenstander som tyder på et jordbrukssamfunn med forbindelser til bredere skandinaviske handelsnettverk. Stedet er i stor grad uutgravd etter moderne arkeologiske standarder, noe som betyr at hele historien fortsatt ligger under jorden. En merket sti fører gjennom gravfeltet med informasjonstavler. Terrassen ligger en kort kjøretur fra Eidfjord sentrum, og det flate terrenget gjør det til en lett tur. Hardangervidda natursenter i Eidfjord gir ytterligere bakgrunnsinformasjon om regionens kultur- og naturhistorie.
Konsentrasjonen av graver her gjenspeiler Eidfjords strategiske betydning som et knutepunkt mellom fjordsystemet og fjellveiene over Hardangervidda. Hæreid-terrassen, dannet av smeltevannsavsetninger fra isbreen ved slutten av forrige istid, ga flatt, godt drenert jordbruksland i et landskap som ellers var preget av bratte dalsider. De som ble begravet her, kontrollerte både fruktbar jord og en viktig handelsrute – den samme korridoren som senere ble kjent som Nordmannsslepa.
Få av gravhaugene er blitt utgravd. De som ble åpnet på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, avdekket våpen, smykker og bruksgjenstander som tyder på et jordbrukssamfunn med forbindelser til bredere skandinaviske handelsnettverk. Stedet er i stor grad uutgravd etter moderne arkeologiske standarder, noe som betyr at hele historien fortsatt ligger under jorden. En merket sti fører gjennom gravfeltet med informasjonstavler. Terrassen ligger en kort kjøretur fra Eidfjord sentrum, og det flate terrenget gjør det til en lett tur. Hardangervidda natursenter i Eidfjord gir ytterligere bakgrunnsinformasjon om regionens kultur- og naturhistorie.
