Geilo er Norges klassiske skiby. I flere tiår var det landets mest fasjonable vinterdestinasjon, hvor velstående nordmenn og svenske skientusiaster kom for å se og bli sett. Byen ligger på 800 meters høyde, omtrent halvveis mellom Oslo og Bergen, i en bred dal med fjell på begge sider.
Forvandlingen fra stille jernbanestopp til internasjonalt feriested begynte med en enkelt stolheis. I 1954, etter årelange juridiske kamper med hytteeiere som ikke ville ha den i nærheten av eiendommene sine, åpnet endelig Geilo Taubane - en toseters stolheis som gikk fra sentrum og opp til Geilohovda. Effekten var umiddelbar. I løpet av tretten år hadde den fraktet en million passasjerer, og Geilo var plutselig en internasjonal skidestinasjon.
Det som fulgte var både velsignelse og forbannelse. Lokale grunneiere og investorer ville alle ha sin del av kaken, og hver for seg utviklet de sine egne små skiområder. Slaatta, Halstensgård, Havsdalen på bysiden. Vestlia og Kikut på motsatt side av dalen. Resultatet ble et fragmentert virvar av ulike eiere, ulike heiskort og ulik standard. På 2000-tallet, mens konkurrenter som Hemsedal satset stort, sto Geilo stille. Den gylne æraen på sytti-, åtti- og nittitallet ble et fjernt minne.
Snuoperasjonen kom i 2017 da den lokale utvikleren Arne Pålgardhaugen gikk sammen med eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen om å kjøpe opp det meste av den separate virksomheten. Siden den gang har det blitt investert over 200 millioner kroner, og Geilo ble kåret til Norges beste skianlegg under World Ski Awards fire år på rad, fra 2019 til 2022, og slo til slutt Trysil , som hadde dominert helt siden kåringen startet.
Anlegget er fortsatt fysisk delt på tvers av dalen, og derfor går det en gratis skibuss i skytteltrafikk mellom Vestlia og Geilosiden gjennom hele vinteren. Det trenger du virkelig - du kan ikke gå på ski mellom de to sidene. Terrenget passer godt for familier og viderekomne, med mange blå og røde nedfarter, selv om ekspertene kanskje synes det mangler utfordringer. Det er planer om en ny gondolbane fra jernbanestasjonen som vil knytte alt sammen på en skikkelig måte, men disse planene har blitt utsatt flere ganger.
Geilo-hotellenes grand dame er Dr. Holms, som åpnet samme dag som kong Haakon VII innviet Bergensbanen i november 1909. Det startet som et sanatorium: Dr. Ingebrigt Christian Holm mente at fjelluft kunne kurere luftveissykdommer, en vanlig medisinsk teori på den tiden. Hotellet har hatt ni liv siden den gang. Tysk okkupasjon under krigen. Hovedkvarter for den norske motstandsbevegelsen i mai 1945. En katastrofal periode under dansk ledelse på 1970-tallet med ville fester, kunstverk som forsvant, og en direktør som til slutt ble arrestert for bedrageri. Den legendariske afterski-scenen i Skibaren startet på 1980-tallet, etter at nye eiere gjenopprettet en viss verdighet. I dag er det et skikkelig luksushotell med spa og rundt 80 rom.
I sentrum kan du se etter Geilojordet, en klynge av gamle trebygninger fra 1700- og 1800-tallet. Kommunen fikk dem i gave på 1980-tallet. Om sommeren er det en kafé som serverer rømmegrøt på tradisjonelt vis. Bygningene stammer fra ulike gårder rundt Hol og Ål, og her er de satt sammen til et lite friluftsmuseum.
Geilo er også inngangsporten til to nasjonalparker. Hardangervidda, Norges største på over 3400 kvadratkilometer, ligger i vest - et vidstrakt fjellplatå som ligner mer på Arktis enn på typisk norsk fjordlandskap. Hallingskarvet reiser seg dramatisk mot nord, og de bratte klippene er synlige fra byen. Begge byr på seriøse fotturer, selv om Hardangervidda er mer tilgjengelig for mosjonister, mens Hallingskarvet krever mer erfaring.
