Rallarvegen ble til fordi det måtte bygges en vei før Bergensbanen kom på plass. Ikke for passasjerer, men for hester som fraktet dynamitt, tømmer og mat opp til de 2 400 mennene som arbeidet på Europas mest krevende jernbaneprosjekt. Disse sesongarbeiderne ble kalt«rallarer»: Bygningsarbeidere som flyttet fra anlegg til anlegg, ofte svensker eller nordmenn med fattig bakgrunn. Veien de bygde mellom 1895 og 1902 fikk navn etter dem.
Alt måtte fraktes opp fra dalene i løpet av de korte snøfrie månedene mellom juni og oktober. Dynamitten kom med båt fra fabrikken i Hurum sør for Oslo, deretter opp fra Granvin ved Hardangerfjorden med hest: Lastpå opptil 350 kilo som tok to dager å frakte til byggeplassene. Lokale bønder tjente godt på transportkontraktene. Veien fra Flåm til Hallingskeid ble ferdigstilt i 1898 og nådde Haugastøl i 1902. Dette var flere tiår før Flåmsbanen eksisterte – den sidebanen ble først åpnet i 1940.
Etter at Bergensbanen åpnet i 1909, ble anleggsveien lagt brakk i over seksti år. På slutten av 1960-tallet fikk journalisten Odd Strand ideen om å gjenåpne den for sykling. Frivilligarbeidet startet i 1970, og sommeren 1974 var Rallarvegen åpen. De første årene var det bare noen få hundre som syklet der. Gjennombruddet kom i 1988 da NRK sendte et innslag om ruten. Nå bruker rundt 25 000 syklister den hver sommer.
Det som gjør Rallarvegen spesiell , er at den aldri har blitt modernisert. Steinmurene, broene og dreneringen er nøyaktig slik rallarene bygde dem. Når det er behov for reparasjoner, bruker arbeiderne kun originale materialer og metoder. Selv dreneringsrør av plast fra 1980-tallet blir erstattet med tradisjonelt tørrstein. Dette er et levende kulturminne.
Ruten strekker seg 82 kilometer fra Haugastøl til Flåm, og stiger fra 1 000 meter til 1 343 meter ved Fagernut før den går ned til havnivå. Den første strekningen til Finse er flat og egnet for familier – 27 kilometer på god grusvei. Etter Finse blir terrenget villere. Ved Klevagjelet-kløften er steinbuebroen Kleivabrua en av de mest imponerende konstruksjonene på hele Bergensbanen. De fleste går denne smale strekningen.
Avslutningen er dramatisk. Fra nær Myrdal stuper veien gjennom 21 hårnålssvinger ned Myrdalsberget. Denne nedkjøringen er bratt og ujevn. Bremsene overopphetes raskt. Mange syklister ender opp med å gå deler av strekningen.
Sykkelsesongen varer fra midten av juli til midten av september, selv om strekningen Haugastøl–Finse ofte åpner tidligere. Det er begrenset plass til sykler på togene, så bestill på forhånd eller leie sykkel i Haugastøl, Finse eller Flåm. Det er ingen mobildekning på lange strekninger. Og nedkjøringen til Flåm deles med biltrafikk, så vær forsiktig i svingene.
Verdt et stopp: Rallar-museet på Finse viser hvordan arbeiderne levde. Fagernut vokterbolig på 1 310 meter har en sommerkafé i et fredet jernbanevokterhus. Café Rallaren på Myrdal stasjon tilbyr sykkelreparasjon på perrongen.
