Astruptunet er det tidligere hjemmet til Nikolai Astrup, maleren som mange nordmenn anser som den nest største etter Edvard Munch. Stedet ligger på en bratt skråning ved sørbredden av Jølstravatnet, på et sted som heter Sandalstrand. I dag er det et museum man kan gå rundt i.
En merknad om navnet: dette Astrup har ingenting å gjøre med Astrup Fearnley-museet for samtidskunst i Oslo. Det museet ble grunnlagt i 1993 av rederen Hans Rasmus Astrup, som tilhører en helt annen gren av familien. Maleren og samleren deler et felles norsk etternavn, ikke en slektslinje.
Astrup kjøpte den gamle gården i 1912 og flyttet inn med familien tidlig i 1913. Bygningene var i forfall, det fantes ingen vei, og små skred var et tilbakevendende problem. I løpet av de neste femten årene anla han en ordentlig adkomstvei, reiste flere nye hus og et atelier, og anla hagen som fremdeles vokser rundt gårdsplassen. Han døde i 1928, 47 år gammel.
Jølster kommune kjøpte eiendommen i 1965, mens enken hans, Engel, fortsatt bodde der. Museet åpnet for publikum i 1986 og ble innlemmet i Sogn og Fjordane Kunstmuseum i 2004.
Husene er bevart slik Astrup bodde i dem. Landskapet han malte om og om igjen, ligger fortsatt der, og er i mange tilfeller nesten uforandret. Hvis man kjenner til hans verk, er opplevelsen av å stå der han sto, helt spesiell.
En merknad om navnet: dette Astrup har ingenting å gjøre med Astrup Fearnley-museet for samtidskunst i Oslo. Det museet ble grunnlagt i 1993 av rederen Hans Rasmus Astrup, som tilhører en helt annen gren av familien. Maleren og samleren deler et felles norsk etternavn, ikke en slektslinje.
Astrup kjøpte den gamle gården i 1912 og flyttet inn med familien tidlig i 1913. Bygningene var i forfall, det fantes ingen vei, og små skred var et tilbakevendende problem. I løpet av de neste femten årene anla han en ordentlig adkomstvei, reiste flere nye hus og et atelier, og anla hagen som fremdeles vokser rundt gårdsplassen. Han døde i 1928, 47 år gammel.
Jølster kommune kjøpte eiendommen i 1965, mens enken hans, Engel, fortsatt bodde der. Museet åpnet for publikum i 1986 og ble innlemmet i Sogn og Fjordane Kunstmuseum i 2004.
Husene er bevart slik Astrup bodde i dem. Landskapet han malte om og om igjen, ligger fortsatt der, og er i mange tilfeller nesten uforandret. Hvis man kjenner til hans verk, er opplevelsen av å stå der han sto, helt spesiell.
