Toten er et av Norges mest produktive jordbruksdistrikter, et vidstrakt område med fruktbar jord mellom Randsfjorden og Mjøsa. Mens det meste av det indre Norge består av skog og fjell, er Toten preget av flate åkrer og store gårder. Distriktet er delt inn i to kommuner: Vestre Toten (med Raufoss) og Østre Toten (med Lena og Skreia).
Toten har en sterk lokal identitet. Totendialekten er en av Norges mest gjenkjennelige dialekter, og folk fra Toten er kjent for en tørr, selvironisk humor som har gitt opphav til utallige vitser og historier over hele Norge. Uttrykket «totning» brukes kjærlig (og noen ganger ikke) over hele landet.
Bondekulturen står sterkt. Potetåkrene i Toten forsyner store deler av Sørøst-Norge, og distriktet har en lang tradisjon for matkonservering og lokalt håndverk. Stenberg-gården i Østre Toten, som nå er en del av Mjøsmuseet, bevarer den gamle bondekulturen med sin samling av historiske bygninger og landbruksredskaper.
Toten har en sterk lokal identitet. Totendialekten er en av Norges mest gjenkjennelige dialekter, og folk fra Toten er kjent for en tørr, selvironisk humor som har gitt opphav til utallige vitser og historier over hele Norge. Uttrykket «totning» brukes kjærlig (og noen ganger ikke) over hele landet.
Bondekulturen står sterkt. Potetåkrene i Toten forsyner store deler av Sørøst-Norge, og distriktet har en lang tradisjon for matkonservering og lokalt håndverk. Stenberg-gården i Østre Toten, som nå er en del av Mjøsmuseet, bevarer den gamle bondekulturen med sin samling av historiske bygninger og landbruksredskaper.