Snåsa er en rolig landsby med rundt 660 innbyggere ved bredden av Snåsavatnet, som med sine 126 kvadratkilometer er Norges sjette største innsjø. Kommunen har rundt 2 100 innbyggere, spredt over et vidstrakt landskap hvor nesten halvparten av arealet ligger innenfor Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Det er et sted hvor det ikke ser ut til å skje så mye; og likevel har titusenvis av nordmenn i flere tiår reist hit for å besøke én mann.
J oralf Gjerstad, født 11. april 1926, ble kjent over hele Norge som «Snåsamannen» – eller lokalt «Snåsakaill'n». Han ble kalt «mannen med de varme hendene», og i løpet av 65 år reiste mer enn 50 000 mennesker til denne lille landsbyen i håp om at han kunne helbrede dem. Han tok aldri betalt en eneste krone.
Gjerstad var ingen mystiker som levde i isolasjon. Han jobbet som kontrollassistent på en melkeproduksjon i 25 år, tjente i Snåsa kirke i 16 år og var varaordfører for Arbeiderpartiet. Han skrev lokalhistoriske bøker og levde et vanlig liv på landsbygda. Men ved siden av alt dette kom folk til døren hans: folk med kroniske smerter, med sykdommer legene ikke kunne forklare, med barn som ikke ville sove. Han hevdet at evnen hans stammet fra hans kristne tro, og at andre i familien hans delte den. Historien forteller at en spåmann sa til ham da han var 21 år, mens han tjenestegjorde i den tyske brigaden etter krigen, at han en dag ville bli kjent over hele Norge for å hjelpe mennesker. Det tok noen tiår, men den spådommen gikk i oppfyllelse.
I 2008 ga forfatteren Ingar Sletten Kolloen ut en biografi med den enkle tittelen «Snåsamannen», basert på halvannet års samtaler med Gjerstad. Den ble en av de største bestselgerne i nyere norsk forlagshistorie. Plutselig var den stille mannen fra Snåsa en nasjonal sensasjon. NRK laget en dokumentarfilm om ham med tittelen «Kjenner du varmen?». Han mottok Kongens fortjenestemedalje i sølv. Forskere og skeptikere protesterte; den berømte amerikanske skeptikeren James Randi tilbød ham til og med en million dollar for å bevise sine evner under kontrollerte forhold. Gjerstad takket nei. Debatten ble aldri helt avgjort, men det som var ubestridelig, var den innvirkningen han hadde på folks liv, enten gjennom ekte helbredelse eller ganske enkelt gjennom trøsten ved å bli lyttet til av noen som brydde seg.
For en utenlandsk besøkende kan historien om Snåsamannen høres ut som en engangskuriositet, men den er faktisk en del av en dypt forankret norsk tradisjon. I århundrer hadde hvert lokalsamfunn sin«klok kone» eller«klok mann»: en klok kvinne eller klok mann som utøvde helbredelse gjennom bønner, håndspåleggelse og folkemedisinske midler. Denne praksisen, kjent som«lesing», ble videreført gjennom familiene og eksisterte ofte stille side om side med konvensjonell medisin. Den forsvant aldri. Spesielt i Nord-Norge er tradisjonell helbredelse fortsatt bemerkelsesverdig utbredt; studier har vist at rundt 16 prosent av befolkningen i nord har oppsøkt en healer, og andelen stiger til over 25 prosent blant den samiske befolkningen. Norske helsearbeidere er ofte klar over dette og er, ifølge forskning, stort sett positive til at pasienter kombinerer det med vanlig behandling. Komplementær helbredelse er ikke regulert, men fullt lovlig i Norge, og Den norske healerforeningen har eksistert siden 1994. Mange healere driver i dag med dette ved siden av en vanlig jobb. Gjerstad var den mest kjente av dem alle, men han var langt fra den eneste.
Joralf Gjerstad døde 18. juni 2021, 95 år gammel. Barndomshjemmet hans, Gjerstadhuset, ble bevart og åpnet som museum i 2012. Det ser nesten identisk ut som det gjorde i hans barndom, med familiebilder, utmerkelser og historiene til menneskene som kom for å besøke ham. Du kan besøke det i landsbyen.
I tillegg til Snåsamannen har Snåsa en annen særstilling: det er hjertet av den sørsamiske kulturen. I 2008, samme år som biografien kom ut, ble Snåsa den første kommunen i den sørsamiske regionen som ble inkludert i det administrative området for det samiske språket, noe som gjorde den offisielt tospråklig. Det nye Saemien Sijte, det eneste sørsamiske museet i verden, åpnet her i 2022 i en iøynefallende, moderne bygning med utstillinger, håndverksverksteder, et bibliotek og en kafé. Reindrift er fortsatt sentralt for den lokale samiske identiteten, og fjellene rundt brukes fremdeles som beiteområder, slik de har vært i århundrer.
J oralf Gjerstad, født 11. april 1926, ble kjent over hele Norge som «Snåsamannen» – eller lokalt «Snåsakaill'n». Han ble kalt «mannen med de varme hendene», og i løpet av 65 år reiste mer enn 50 000 mennesker til denne lille landsbyen i håp om at han kunne helbrede dem. Han tok aldri betalt en eneste krone.
Gjerstad var ingen mystiker som levde i isolasjon. Han jobbet som kontrollassistent på en melkeproduksjon i 25 år, tjente i Snåsa kirke i 16 år og var varaordfører for Arbeiderpartiet. Han skrev lokalhistoriske bøker og levde et vanlig liv på landsbygda. Men ved siden av alt dette kom folk til døren hans: folk med kroniske smerter, med sykdommer legene ikke kunne forklare, med barn som ikke ville sove. Han hevdet at evnen hans stammet fra hans kristne tro, og at andre i familien hans delte den. Historien forteller at en spåmann sa til ham da han var 21 år, mens han tjenestegjorde i den tyske brigaden etter krigen, at han en dag ville bli kjent over hele Norge for å hjelpe mennesker. Det tok noen tiår, men den spådommen gikk i oppfyllelse.
I 2008 ga forfatteren Ingar Sletten Kolloen ut en biografi med den enkle tittelen «Snåsamannen», basert på halvannet års samtaler med Gjerstad. Den ble en av de største bestselgerne i nyere norsk forlagshistorie. Plutselig var den stille mannen fra Snåsa en nasjonal sensasjon. NRK laget en dokumentarfilm om ham med tittelen «Kjenner du varmen?». Han mottok Kongens fortjenestemedalje i sølv. Forskere og skeptikere protesterte; den berømte amerikanske skeptikeren James Randi tilbød ham til og med en million dollar for å bevise sine evner under kontrollerte forhold. Gjerstad takket nei. Debatten ble aldri helt avgjort, men det som var ubestridelig, var den innvirkningen han hadde på folks liv, enten gjennom ekte helbredelse eller ganske enkelt gjennom trøsten ved å bli lyttet til av noen som brydde seg.
For en utenlandsk besøkende kan historien om Snåsamannen høres ut som en engangskuriositet, men den er faktisk en del av en dypt forankret norsk tradisjon. I århundrer hadde hvert lokalsamfunn sin«klok kone» eller«klok mann»: en klok kvinne eller klok mann som utøvde helbredelse gjennom bønner, håndspåleggelse og folkemedisinske midler. Denne praksisen, kjent som«lesing», ble videreført gjennom familiene og eksisterte ofte stille side om side med konvensjonell medisin. Den forsvant aldri. Spesielt i Nord-Norge er tradisjonell helbredelse fortsatt bemerkelsesverdig utbredt; studier har vist at rundt 16 prosent av befolkningen i nord har oppsøkt en healer, og andelen stiger til over 25 prosent blant den samiske befolkningen. Norske helsearbeidere er ofte klar over dette og er, ifølge forskning, stort sett positive til at pasienter kombinerer det med vanlig behandling. Komplementær helbredelse er ikke regulert, men fullt lovlig i Norge, og Den norske healerforeningen har eksistert siden 1994. Mange healere driver i dag med dette ved siden av en vanlig jobb. Gjerstad var den mest kjente av dem alle, men han var langt fra den eneste.
Joralf Gjerstad døde 18. juni 2021, 95 år gammel. Barndomshjemmet hans, Gjerstadhuset, ble bevart og åpnet som museum i 2012. Det ser nesten identisk ut som det gjorde i hans barndom, med familiebilder, utmerkelser og historiene til menneskene som kom for å besøke ham. Du kan besøke det i landsbyen.
I tillegg til Snåsamannen har Snåsa en annen særstilling: det er hjertet av den sørsamiske kulturen. I 2008, samme år som biografien kom ut, ble Snåsa den første kommunen i den sørsamiske regionen som ble inkludert i det administrative området for det samiske språket, noe som gjorde den offisielt tospråklig. Det nye Saemien Sijte, det eneste sørsamiske museet i verden, åpnet her i 2022 i en iøynefallende, moderne bygning med utstillinger, håndverksverksteder, et bibliotek og en kafé. Reindrift er fortsatt sentralt for den lokale samiske identiteten, og fjellene rundt brukes fremdeles som beiteområder, slik de har vært i århundrer.