I 1895 sto Røros Kobberverk overfor valget mellom å modernisere seg eller gå under. Selskapet hadde smeltet kobber ved hjelp av vannhjul og trekull i over 250 år, men konkurransen fra moderne gruver knuste fortjenesten. Løsningen ble elektrisitet, og resultatet var en norsk nyhet: landets første høyspent trefasetransmisjon.
Kuråsfossen-stasjonen, som ble bygget i 1895–1896 ved utløpet av Aursunden, overførte strøm på 5 000 volt til smelteverket i Røros, omtrent 20 kilometer unna. Dette var et dristig teknisk satsningsprosjekt i en tid da langdistansestrømforsyning fortsatt var på eksperimentstadiet i hele Europa. Kraftstasjonen ga det aldrende kobberverket noen tiår til med drift før selskapet til slutt ble lagt ned i 1977 etter 333 års drift.
Kraftstasjonen ble tatt ut av drift i 1965 og fungerer i dag som museum. I 2010 ble det inkludert i det utvidede UNESCO-verdensarvsområdet som en del av det industrielle landskapet som støttet gruvedriften i Røros. Bygningen ligger ved fossen der elven renner ut av Aursunden, og besøkende kan se den opprinnelige turbinhallen og utstyret.
Kuråsfossen-stasjonen, som ble bygget i 1895–1896 ved utløpet av Aursunden, overførte strøm på 5 000 volt til smelteverket i Røros, omtrent 20 kilometer unna. Dette var et dristig teknisk satsningsprosjekt i en tid da langdistansestrømforsyning fortsatt var på eksperimentstadiet i hele Europa. Kraftstasjonen ga det aldrende kobberverket noen tiår til med drift før selskapet til slutt ble lagt ned i 1977 etter 333 års drift.
Kraftstasjonen ble tatt ut av drift i 1965 og fungerer i dag som museum. I 2010 ble det inkludert i det utvidede UNESCO-verdensarvsområdet som en del av det industrielle landskapet som støttet gruvedriften i Røros. Bygningen ligger ved fossen der elven renner ut av Aursunden, og besøkende kan se den opprinnelige turbinhallen og utstyret.
