Sleggveien betyr «slaggvei», og den går oppover mot de gamle slagghaugene som fremdeles rager høyt over byen. De fem husene øverst i veien var hjemmet til dagarbeidere, håndverkere, romfolk og andre som ikke hadde fast arbeid ved kobberverket og ikke hadde jord å dyrke. Husene ble bygget rundt 1840–1850, delvis av eldre materialer, og er blant de mest stemningsfulle bygningene i Røros: små, mørke, med grønne gresstak der det vokser villblomster og til og med små trær.
Om sommeren åpnes noen av husene for publikum av frivillige fra Røros Museum og Historielag, som forteller om historien til hvert enkelt bygg. Høyst oppe rager slagghaugene på Slegghaugen opp som små åser og får de små husene til å virke ubetydelige. Du kan gå til toppen for å nyte panoramautsikten over hele byen. Kontrasten mellom disse bittesmå arbeiderboligene og de storslåtte direktørboligene rundt kirketorget forteller historien om Røros bedre enn noen museumstekst.
Om sommeren åpnes noen av husene for publikum av frivillige fra Røros Museum og Historielag, som forteller om historien til hvert enkelt bygg. Høyst oppe rager slagghaugene på Slegghaugen opp som små åser og får de små husene til å virke ubetydelige. Du kan gå til toppen for å nyte panoramautsikten over hele byen. Kontrasten mellom disse bittesmå arbeiderboligene og de storslåtte direktørboligene rundt kirketorget forteller historien om Røros bedre enn noen museumstekst.
