På torget i Halden står en stor hvit bygning som en gang huset Fredrikshald Distriktsfengsel, et av 56 distriktsfengsler som ble bygget over hele Norge etter fengselsreformen i 1857. Reformen var inspirert av Philadelphia-systemet, ideen om at isolering av fanger i enkeltceller ville føre dem til anger og omvendelse. Fengselet ble bygget i 1863 med 12 enkeltceller der innsatte levde bak kalde steinvegger i over hundre år, helt til det ble nedlagt i 1976.
Av alle de 56 distriktsfengslene som ble bygget etter reformen, er fengselet i Halden det eneste som er bevart i sin helhet. De øvrige ble revet, ombygd eller gikk tapt. De fullstendig restaurerte cellene viser nøyaktig hvordan forholdene var: isolasjonens arkitektur, den kalde steinen, den spartanske virkeligheten i et system utformet for å reformere gjennom ensomhet. Før reformen i 1857 brukte Norge to typer fengsler: slaverier, slavefengsler for alvorlige mannlige lovbrytere, og tugthus, straffanstalter for mindre alvorlige lovbrytere og alle kvinnelige innsatte. Reformen feide alt dette bort til fordel for individuelle celler etter mønster fra det nasjonale fengselet Botsfengselet i Oslo, som hadde åpnet i 1851.
Det mest slående ved å besøke museet er kontrasten til det Halden ellers er kjent for i fengselsverdenen. Det moderne Halden fengsel, som åpnet i 2010 like utenfor byen, er internasjonalt kjent som kanskje verdens mest humane fengsel, utformet med kunststudioer, opptaksutstyr, joggestier og celler som ligner studenthybler. Samme by, 150 år fra hverandre: fra steinceller bygget for å knekke innsatte gjennom ensomhet til arkitektur som tar sikte på rehabilitering gjennom verdighet. Museet er åpent for grupper kun etter avtale; guidede omvisninger kan bestilles via deres nettside.
Av alle de 56 distriktsfengslene som ble bygget etter reformen, er fengselet i Halden det eneste som er bevart i sin helhet. De øvrige ble revet, ombygd eller gikk tapt. De fullstendig restaurerte cellene viser nøyaktig hvordan forholdene var: isolasjonens arkitektur, den kalde steinen, den spartanske virkeligheten i et system utformet for å reformere gjennom ensomhet. Før reformen i 1857 brukte Norge to typer fengsler: slaverier, slavefengsler for alvorlige mannlige lovbrytere, og tugthus, straffanstalter for mindre alvorlige lovbrytere og alle kvinnelige innsatte. Reformen feide alt dette bort til fordel for individuelle celler etter mønster fra det nasjonale fengselet Botsfengselet i Oslo, som hadde åpnet i 1851.
Det mest slående ved å besøke museet er kontrasten til det Halden ellers er kjent for i fengselsverdenen. Det moderne Halden fengsel, som åpnet i 2010 like utenfor byen, er internasjonalt kjent som kanskje verdens mest humane fengsel, utformet med kunststudioer, opptaksutstyr, joggestier og celler som ligner studenthybler. Samme by, 150 år fra hverandre: fra steinceller bygget for å knekke innsatte gjennom ensomhet til arkitektur som tar sikte på rehabilitering gjennom verdighet. Museet er åpent for grupper kun etter avtale; guidede omvisninger kan bestilles via deres nettside.
