Den 6. mai 1995 ble den 17 år gamle Birgitte Tengs funnet død på Gamle Sundvegen, en rolig grusvei like utenfor Kopervik på Karmøy. Hun hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep og drept. Kvelden før hadde hun vært på et bønnemøte i Avaldsnes og ble sist sett mens hun gikk gjennom Kopervik sentrum like etter midnatt. En bonde fant liket hennes neste morgen i en grøft langs veien, bare 400 meter fra hjemmet hennes på Skår.
Det som fulgte, ble en av de lengste og mest problemfylte kriminalsakene i norsk historie. Tidlig i 1997 rettet politiet søkelyset mot Birgittes egen fetter. Han ble avhørt i over 200 timer, mye av tiden uten at en forsvarer var til stede. I mars 1997, etter et fire til fem timer langt avhør med en Kripos -betjent, tilsto han. Han trakk tilståelsen tilbake nesten umiddelbart og hevdet at den var fremtvunget gjennom ledende spørsmål og psykologisk press. Han ble dømt i tingretten i september 1997, men frikjent i straffesaken ved Gulating lagmannsrett i juli 1998.
Frikjennelsen burde ha vært slutten. Det var den ikke. I en rettslig konstruksjon som på den tiden var nærmest unik for Norge, påla sivilretten fetteren å betale erstatning til Birgittes foreldre. Beviskravet var lavere enn i strafferetten, men virkningen var den samme: han ble offentlig stemplet som morder uten å være strafferettslig dømt. Han forsøkte mer enn ti ganger å få den sivile dommen opphevet. I 2003 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at Norge hadde krenket hans rettigheter, men selv det førte ikke til at dommen ble opphevet. Ute av stand til å leve et normalt liv i Norge under tyngden av konstant mistenkeliggjøring, forlot han til slutt landet.
Det tok helt til november 2022 før Agder lagmannsrett endelig frikjente ham også i sivilsaken. Staten erkjente formelt hans uskyld og betalte 26 millioner kroner i erstatning. Han hadde levd i over 25 år med en dom som aldri burde ha eksistert.
I mellomtiden ble saken overtatt av Kripos’ avdeling for uoppklarte saker i januar 2016. Ny DNA-analyse av bevis fra Birgittes klær identifiserte en Y-kromosommatch med Johny Vassbakk, en mann fra Haugalandet. Etter en to år lang hemmelig etterforskning ble Vassbakk arrestert 1. september 2021. Han ble dømt for drapet i tingretten. Men mønsteret gjentok seg. I ankesaken i desember 2023 frikjente Gulating lagmannsrett ham, da de anså DNA-bevisene som utilstrekkelige. Dommerne kritiserte spesielt påtalemyndigheten for «bekreftelsesbias» i tolkningen av de kriminaltekniske bevisene. Birgittes egen mor hadde under rettssaken vitnet om at hun mente politiet hadde tatt feil mann.
Mer enn tretti år senere er drapet på Birgitte Tengs fortsatt uoppklart. To menn har blitt dømt og deretter frikjent i ankesaken. Livet til den ene ble ødelagt av en sivil dom som det tok 25 år å få opphevet. Saken står både som Norges lengstvarende drapsetterforskning og som et av de mest smertefulle eksemplene på hvordan rettssystemet kan svikte alle det berører.
Det som fulgte, ble en av de lengste og mest problemfylte kriminalsakene i norsk historie. Tidlig i 1997 rettet politiet søkelyset mot Birgittes egen fetter. Han ble avhørt i over 200 timer, mye av tiden uten at en forsvarer var til stede. I mars 1997, etter et fire til fem timer langt avhør med en Kripos -betjent, tilsto han. Han trakk tilståelsen tilbake nesten umiddelbart og hevdet at den var fremtvunget gjennom ledende spørsmål og psykologisk press. Han ble dømt i tingretten i september 1997, men frikjent i straffesaken ved Gulating lagmannsrett i juli 1998.
Frikjennelsen burde ha vært slutten. Det var den ikke. I en rettslig konstruksjon som på den tiden var nærmest unik for Norge, påla sivilretten fetteren å betale erstatning til Birgittes foreldre. Beviskravet var lavere enn i strafferetten, men virkningen var den samme: han ble offentlig stemplet som morder uten å være strafferettslig dømt. Han forsøkte mer enn ti ganger å få den sivile dommen opphevet. I 2003 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at Norge hadde krenket hans rettigheter, men selv det førte ikke til at dommen ble opphevet. Ute av stand til å leve et normalt liv i Norge under tyngden av konstant mistenkeliggjøring, forlot han til slutt landet.
Det tok helt til november 2022 før Agder lagmannsrett endelig frikjente ham også i sivilsaken. Staten erkjente formelt hans uskyld og betalte 26 millioner kroner i erstatning. Han hadde levd i over 25 år med en dom som aldri burde ha eksistert.
I mellomtiden ble saken overtatt av Kripos’ avdeling for uoppklarte saker i januar 2016. Ny DNA-analyse av bevis fra Birgittes klær identifiserte en Y-kromosommatch med Johny Vassbakk, en mann fra Haugalandet. Etter en to år lang hemmelig etterforskning ble Vassbakk arrestert 1. september 2021. Han ble dømt for drapet i tingretten. Men mønsteret gjentok seg. I ankesaken i desember 2023 frikjente Gulating lagmannsrett ham, da de anså DNA-bevisene som utilstrekkelige. Dommerne kritiserte spesielt påtalemyndigheten for «bekreftelsesbias» i tolkningen av de kriminaltekniske bevisene. Birgittes egen mor hadde under rettssaken vitnet om at hun mente politiet hadde tatt feil mann.
Mer enn tretti år senere er drapet på Birgitte Tengs fortsatt uoppklart. To menn har blitt dømt og deretter frikjent i ankesaken. Livet til den ene ble ødelagt av en sivil dom som det tok 25 år å få opphevet. Saken står både som Norges lengstvarende drapsetterforskning og som et av de mest smertefulle eksemplene på hvordan rettssystemet kan svikte alle det berører.
