Visnes Gruvemuseum ligger på vestkysten av Karmøy, i det restaurerte hjemmet til Charles Defrance, den franske direktøren som drev kobbergruvene her fra 1860-tallet. Museet åpnet i 1993.
I 1865 fant en sildefisker fra Jæren rik kobbermalm her, og i løpet av ett år var gruvene i drift. Belgiske og franske investorer brakte med seg den nyeste teknologien. Visnes var det første stedet i Norge som tok i bruk en boremaskin, i 1875. Telefonen kom i 1880, og i 1885 fikk Visnes elektrisk lys, som det andre stedet i landet som fikk det.
På 1870-tallet var Visnes en av de største kobbergruvene i Nord-Europa, og leverte rundt 70 prosent av Norges kobbereksport. Den gamle gruven nådde 732 meter under havoverflaten før driften ble stanset i 1894. En annen gruve, Rødkleiv, åpnet i nærheten i 1899 under norsk eierskap og holdt det gående frem til 1972. Den totale produksjonen i begge epokene var på rundt fire millioner tonn råmalm.
Det mest kjente er at kobber fra Visnes ble brukt til å bygge Frihetsgudinnen. Rundt 80 tonn ble skipet til Frankrike i 1870- og 1880-årene. På midten av 1980-tallet ble kobberet i statuen ved hjelp av analyser ved Bell Laboratories knyttet til gruvene på Visnes. En liten kopi av statuen står nå i nærheten.
Museumsområdet omfatter direktørboligen, to arbeiderboliger, ruinene av smeltehytta fra 1872 (nedlagt i 1887 etter at bøndene saksøkte på grunn av avlingsødeleggende forurensning, og vant), og Kong Oscars port, en port som ble bygget til kronprins Oscars besøk i 1872.
Museet er åpent i vinterferien, i påsken og daglig fra midten av juni til slutten av august. Sjekk nettsiden visitvisnes.no for aktuelle åpningstider og gruppeturer.
I 1865 fant en sildefisker fra Jæren rik kobbermalm her, og i løpet av ett år var gruvene i drift. Belgiske og franske investorer brakte med seg den nyeste teknologien. Visnes var det første stedet i Norge som tok i bruk en boremaskin, i 1875. Telefonen kom i 1880, og i 1885 fikk Visnes elektrisk lys, som det andre stedet i landet som fikk det.
På 1870-tallet var Visnes en av de største kobbergruvene i Nord-Europa, og leverte rundt 70 prosent av Norges kobbereksport. Den gamle gruven nådde 732 meter under havoverflaten før driften ble stanset i 1894. En annen gruve, Rødkleiv, åpnet i nærheten i 1899 under norsk eierskap og holdt det gående frem til 1972. Den totale produksjonen i begge epokene var på rundt fire millioner tonn råmalm.
Det mest kjente er at kobber fra Visnes ble brukt til å bygge Frihetsgudinnen. Rundt 80 tonn ble skipet til Frankrike i 1870- og 1880-årene. På midten av 1980-tallet ble kobberet i statuen ved hjelp av analyser ved Bell Laboratories knyttet til gruvene på Visnes. En liten kopi av statuen står nå i nærheten.
Museumsområdet omfatter direktørboligen, to arbeiderboliger, ruinene av smeltehytta fra 1872 (nedlagt i 1887 etter at bøndene saksøkte på grunn av avlingsødeleggende forurensning, og vant), og Kong Oscars port, en port som ble bygget til kronprins Oscars besøk i 1872.
Museet er åpent i vinterferien, i påsken og daglig fra midten av juni til slutten av august. Sjekk nettsiden visitvisnes.no for aktuelle åpningstider og gruppeturer.
