Vang er den vestligste kommunen i Valdres, og det er her landskapet endrer seg dramatisk. Bak deg ligger de bølgende åsene og de milde dalene i Øst-Norge. Foran deg stiger fjellene bratt mot Filefjell og Jotunheimen, og bak dem ligger fjordene på vestkysten. I tusenvis av år har reisende stoppet her før de har tatt fatt på fjellkryssingen.
Landsbyens sentrum, som noen ganger kalles Grindaheim, ligger på den sørlige bredden av Vangsmjøse. Det er et lite sted – hele kommunen har bare rundt 1 650 innbyggere – men historisk sett spiller den en rolle langt større enn størrelsen tilsier. Nesten 90 prosent av kommunen ligger over 900 meter, og det høyeste punktet, Vestre Kalvehøgdi, når 2 208 meter.
Vangsteinen
På kirkegården ved siden av den moderne Vang kirke (bygget i 1840) finner du en av Norges mest imponerende runesteiner. Vangsteinen stammer fra tidlig på 1000-tallet, fra overgangsperioden mellom hedenskap og kristendom. Den 2,15 meter høye skiferplaten er dekorert i Ringerike-stil – den regnes faktisk som et av de fineste eksemplene på denne kunstneriske tradisjonen i hele Skandinavia, på linje med de berømte Jellingesteinene i Danmark.
Inngraveringene på steinen viser et rosettkors (eller kanskje et stilisert tre) og en løve, flettet sammen med kunstferdige mønstre. Runinskripsjonen lyder omtrent: «Gåses sønner reiste denne steinen for Gunnar, sønnen til deres bror.» Det som gjør denne steinen særlig betydningsfull, er at den kan være det eneste autentiske objektet som forteller oss om kristningen av Valdres – en prosess som i Snorris sagaer beskrives som dramatisk og voldelig, men frustrerende nok uten konkrete navn eller steder.
Stavkirken som forsvant
Norge hadde en gang hundrevis av stavkirker. I dag er det bare 28 igjen i landet – og én til i Polen. Den polske kirken sto opprinnelig akkurat her i Vang, ved siden av der runesteinen fremdeles står.
I 1832 hadde den middelalderske stavkirken blitt for liten og forfalt. Det lokale rådet bestemte seg for å rive den. Maleren Johan Christian Dahl, som hadde dokumentert Norges stavkirker og forsto deres kulturelle verdi, var forferdet. Han prøvde alt for å redde den – blant annet foreslo han at den skulle flyttes til slottsparken i Christiania eller til Bergen som museumsgjenstand. Da en lokal bonde ved navn Knut Nordsveen tilbød gratis tomt for å flytte kirken innenfor sognet, ble også det tilbudet avvist. Nordsveen ble så knust at han solgte gården sin og emigrerte til Amerika.
I januar 1841 kjøpte Dahl selv kirken på auksjon for 86 speciedaler. Da han ikke klarte å finne noen i Norge som var villig til å ta imot den, solgte han den til slutt til kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen. Kirken ble demontert, fraktet sjøveien til Stettin, transportert oppover elven Oder med lekter og til slutt fraktet med hestevogner til en fjellside i Schlesien, 885 meter over havet. Den ble innviet i 1844. I dag står den i Karpacz i Polen, hvor den årlig mottar rundt 200 000 besøkende – noe som trolig gjør den til verdens mest besøkte stavkirke.
Tilbake i Vang markerer en liten stein på kirkegården stedet der den en gang sto. Hvis du vil se en stavkirke som fremdeles står, har Øye stavkirke ved den vestlige enden av innsjøen sin egen bemerkelsesverdige historie.
Prinsessen som forandret historien
Ifølge Snorri Sturlusons sagaer skjedde et avgjørende øyeblikk i norsk historie her. Historien forteller at Gyda, datter av kong Eirik av Hordaland, ble oppfostret på gården Kvien i Vang. Da Harald (som ennå ikke het«Hårfagre») sendte menn for å be om hennes hånd, avslo hun. Hun ville ikke gifte seg med en mann som bare hersket over noen få fylker. La ham først bevise at han var verdig ved å forene hele Norge.
I stedet for å ta det som en fornærmelse, tok Harald utfordringen og sverget på at han ikke skulle klippe eller gre håret før han hadde erobret hele landet. Et tiår senere, etter å ha vunnet det avgjørende slaget ved Hafrsfjorden rundt år 872 e.Kr., fikk han endelig klippet håret – og sin brud. Legenden knytter Valdres til selve Norges fødsel som nasjon.
Moderne historikere anser dette som en legende snarere enn et dokumentert faktum. Men lokalbefolkningen feirer fortsatt historien – de siste årene har et historisk teaterstykke kalt «Dronningane på Kongevegen» dramatisert Gydas berømte avslag.
Hvis du er på jakt etter naturattraksjoner, gir Slettefjellet-veien tilgang til den særegne Sputrefossen , der vannet skyves oppover før det faller – vi skal fortelle deg mer om denne ruten i en egen artikkel.
