Nannestad er en rolig landbrukskommune nord for Oslo, mest kjent som området rundt Gardermoen lufthavn. Mellom 2000 og 2014 var kommunens tekniske avdeling åsted for en av Norges lengstvarende saker om kommunalt bedrageri.
Lederen for den tekniske avdelingen hadde ansvaret for å godkjenne fakturaer knyttet til kommunens renseanlegg og pumpestasjoner. I løpet av fjorten år godkjente han omtrent 7,5 millioner kroner i helt fiktive fakturaer fra én enkelt leverandør av reservedeler. Leverandøren sendte også inn rundt 9 millioner i legitime fakturaer i samme periode, noe som gjorde svindelen vanskeligere å oppdage i papirflyten. Hver eneste falske faktura ble godkjent av avdelingslederen og utbetalt av kommunen uten spørsmål.
Hans belønning for fjorten års svindel var beskjeden: rundt 485 000 kroner i kontanter, noen flasker konjakk og en varmtvannsbereder. Leverandøren beholdt resten.
Svindelen ble avslørt da en intern gjennomgang i Nannestad kommune vekket mistanke om fiktive fakturaer fra reservedelsleverandøren. Leverandøren innrømmet svindelen og pekte ut avdelingslederen som sin medskyldige. Etterforskningen avdekket at kommunens regnskapsleder hadde stilt spørsmål ved noen av fakturaene gjennom årene, men avdelingslederen sa ganske enkelt til henne at de var «i orden», og hun tok ham på ordet.
Avdelingslederen hadde jobbet for kommunen siden 1980-tallet og var en betrodd person. Han ble dømt for grov passiv bestikkelse og grovt tillitsbrudd, og fikk en straff på fire år og to måneder i fengsel. Saken avdekket en svakhet som er vanlig i mange små norske kommuner: godkjenningssystemet for fakturaer med to personer eksisterte på papiret, men i praksis kunne én betrodd person omgå det i flere tiår uten at noen satte seg imot.
Lederen for den tekniske avdelingen hadde ansvaret for å godkjenne fakturaer knyttet til kommunens renseanlegg og pumpestasjoner. I løpet av fjorten år godkjente han omtrent 7,5 millioner kroner i helt fiktive fakturaer fra én enkelt leverandør av reservedeler. Leverandøren sendte også inn rundt 9 millioner i legitime fakturaer i samme periode, noe som gjorde svindelen vanskeligere å oppdage i papirflyten. Hver eneste falske faktura ble godkjent av avdelingslederen og utbetalt av kommunen uten spørsmål.
Hans belønning for fjorten års svindel var beskjeden: rundt 485 000 kroner i kontanter, noen flasker konjakk og en varmtvannsbereder. Leverandøren beholdt resten.
Svindelen ble avslørt da en intern gjennomgang i Nannestad kommune vekket mistanke om fiktive fakturaer fra reservedelsleverandøren. Leverandøren innrømmet svindelen og pekte ut avdelingslederen som sin medskyldige. Etterforskningen avdekket at kommunens regnskapsleder hadde stilt spørsmål ved noen av fakturaene gjennom årene, men avdelingslederen sa ganske enkelt til henne at de var «i orden», og hun tok ham på ordet.
Avdelingslederen hadde jobbet for kommunen siden 1980-tallet og var en betrodd person. Han ble dømt for grov passiv bestikkelse og grovt tillitsbrudd, og fikk en straff på fire år og to måneder i fengsel. Saken avdekket en svakhet som er vanlig i mange små norske kommuner: godkjenningssystemet for fakturaer med to personer eksisterte på papiret, men i praksis kunne én betrodd person omgå det i flere tiår uten at noen satte seg imot.
