I 1768 ble Jacob Nicolai Wilse sogneprest i Spydeberg, og han brakte med seg ideene fra den europeiske opplysningstiden. Wilse var ingen typisk landsbyprest: han var vitenskapsmann, forfatter og en ivrig naturobservatør som mente at en velutformet hage kunne opplyse, gi næring og inspirere. Han anla en formell hage ved prestegården som kombinerte nytteplanter med gjennomtenkt estetisk utforming, og utnyttet det omkringliggende landskapet til å skape blikkfang og utsiktspunkter.
Hagen forsvant i løpet av århundrene, men arkeologiske utgravninger avdekket den opprinnelige utformingen, noe som gjør den til den best dokumenterte hagen fra 1700-tallet i Norge. Den er blitt rekonstruert i tråd med Wilses opprinnelige utforming, og i 2017 ble den restaurerte hagen kåret til «Årets grønne park» av Norsk Landskapsentreprenørforening.
I dag dyrker frivillige grønnsaker, urter og bær i de formelle hagebedene og holder dermed Wilses idé levende: en hage som både er vakker og nyttig. Prestehuset stammer fra 1700-tallet og ligger i nærheten av Spydeberg kirke.
Hagen forsvant i løpet av århundrene, men arkeologiske utgravninger avdekket den opprinnelige utformingen, noe som gjør den til den best dokumenterte hagen fra 1700-tallet i Norge. Den er blitt rekonstruert i tråd med Wilses opprinnelige utforming, og i 2017 ble den restaurerte hagen kåret til «Årets grønne park» av Norsk Landskapsentreprenørforening.
I dag dyrker frivillige grønnsaker, urter og bær i de formelle hagebedene og holder dermed Wilses idé levende: en hage som både er vakker og nyttig. Prestehuset stammer fra 1700-tallet og ligger i nærheten av Spydeberg kirke.
