Lett
Østmarka er Norges nyeste nasjonalpark, etablert i november 2023. Det som gjør den unik, er beliggenheten: I motsetning til de fleste norske nasjonalparker, som ligger i avsidesliggende fjellområder, ligger denne rett ved Oslo. Det er sannsynligvis den eneste nasjonalparken i verden som kan nås med T-bane. Ta linje 3 til Skullerud, gå østover, og etter noen kilometer er du inne i en nasjonalpark.
Parken dekker 54 kvadratkilometer fordelt på kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk. Inkludert omkringliggende verneområder er det nå vernet rundt 71 kvadratkilometer skog. Landskapet er en blanding av gammelskog, innsjøer, myrer, raviner og åsrygger. I de mest avsidesliggende delene er det observert bever, hjort, ulv og gaupe.
Selve Østmarka er mye større enn nasjonalparken, og dekker hele skogsområdet mellom Oslo sørøst og Øyeren, en av Norges største innsjøer. Parkens grenser har noen særegenheter: På grunn av byråkratiet som er forbundet med å drive infrastruktur inne i en nasjonalpark, har det blitt opprettet hull rundt veier og kraftledninger, slik at du kan gå inn og ut av parken flere ganger på en enkelt tur.
Gjennom parken går Flyktningeruta, eller Flyktningruten. Under andre verdenskrig var dette veien flyktningene brukte for å komme seg fra det tyskokkuperte Norge til Sverige. Hele ruten er 120 kilometer lang, fra Skullerud til svenskegrensen ved Skjølabråtan, og tar minst fem dager. Det største praktiske problemet i dag er å krysse Øyeren, siden det ikke finnes noen offentlig fergeforbindelse. Langs ruten finner du Milorghula, et skjulested som ble brukt av den norske motstandsbevegelsen til å lagre våpen, sprengstoff og forsyninger. Det ble aldri oppdaget av tyskerne, og ble brukt helt frem til krigens slutt.
En god dagstur fra Skullerud går via Rundvann, et populært campingvann med bålplasser året rundt, og deretter Østmarkskapellet, et lite kapell i skogen der det holdes gudstjeneste de fleste søndager. Derfra fortsetter du til Trollvann og gammelskogen rundt Spinneren, der nasjonalparken begynner. Denne runden er på ca. 16,5 kilometer og tar ca. fem timer å gå, hvorav syv timer med pauser. Terrenget er moderat, men inkluderer noen bratte partier og myrlendte områder. Turen er best mellom mai og november. Om vinteren brukes deler av området til langrenn.
Husk at parken fortsatt er veldig ny, og det er ikke sikkert at all skilting er på plass ennå. Og som alltid når du går på tur i Norge, må du være forberedt på regn.
Parken dekker 54 kvadratkilometer fordelt på kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk. Inkludert omkringliggende verneområder er det nå vernet rundt 71 kvadratkilometer skog. Landskapet er en blanding av gammelskog, innsjøer, myrer, raviner og åsrygger. I de mest avsidesliggende delene er det observert bever, hjort, ulv og gaupe.
Selve Østmarka er mye større enn nasjonalparken, og dekker hele skogsområdet mellom Oslo sørøst og Øyeren, en av Norges største innsjøer. Parkens grenser har noen særegenheter: På grunn av byråkratiet som er forbundet med å drive infrastruktur inne i en nasjonalpark, har det blitt opprettet hull rundt veier og kraftledninger, slik at du kan gå inn og ut av parken flere ganger på en enkelt tur.
Gjennom parken går Flyktningeruta, eller Flyktningruten. Under andre verdenskrig var dette veien flyktningene brukte for å komme seg fra det tyskokkuperte Norge til Sverige. Hele ruten er 120 kilometer lang, fra Skullerud til svenskegrensen ved Skjølabråtan, og tar minst fem dager. Det største praktiske problemet i dag er å krysse Øyeren, siden det ikke finnes noen offentlig fergeforbindelse. Langs ruten finner du Milorghula, et skjulested som ble brukt av den norske motstandsbevegelsen til å lagre våpen, sprengstoff og forsyninger. Det ble aldri oppdaget av tyskerne, og ble brukt helt frem til krigens slutt.
En god dagstur fra Skullerud går via Rundvann, et populært campingvann med bålplasser året rundt, og deretter Østmarkskapellet, et lite kapell i skogen der det holdes gudstjeneste de fleste søndager. Derfra fortsetter du til Trollvann og gammelskogen rundt Spinneren, der nasjonalparken begynner. Denne runden er på ca. 16,5 kilometer og tar ca. fem timer å gå, hvorav syv timer med pauser. Terrenget er moderat, men inkluderer noen bratte partier og myrlendte områder. Turen er best mellom mai og november. Om vinteren brukes deler av området til langrenn.
Husk at parken fortsatt er veldig ny, og det er ikke sikkert at all skilting er på plass ennå. Og som alltid når du går på tur i Norge, må du være forberedt på regn.
