Sauda ligger ved enden av Saudafjorden, på flatt land der elvene møter havet. Store deler av det industrielle havneområdet er faktisk bygget på land som en gang lå under vann.
Navnet kommer sannsynligvis av det gammelnorske ordet for sau, men det kan også ha sammenheng med et ord som betyr "å syde" eller "å koke" - muligens med henvisning til en kilde. Stavemåten ble endret fra Søvde til Sauda i 1917.
Sauda var en jordbruks- og tømmerbygd i flere hundre år. De mange fossefallene ga kraft til sagbrukene, og nederlandske handelsmenn kom for å kjøpe tømmer. I 1910 begynte det amerikanske selskapet Electric Furnace Products å bygge det som skulle bli Nord-Europas største smelteverk. Produksjonen startet i 1923, og byen ble forvandlet. Innbyggertallet ble tredoblet i løpet av få år og nådde en topp på rundt 6 700 på 1960-tallet.
Amerikanerne bygde mer enn en fabrikk. De skapte Åbøbyen, et planlagt arbeiderboligområde med rundt 120 arkitekttegnede trehus. Det ble kalt "hagebyen" eller "den amerikanske byen" De flotteste husene på høyden var for direktøren og bestyrerne. Etter hvert kom det sykehus, forsamlingshus og bibliotek til. Åbøbyen er i dag et av de best bevarte boligområdene fra industritiden i Norge.
Smelteverket har skiftet eier flere ganger - Elkem kjøpte det i 1981, og det franske selskapet Eramet i 1999. Det er fortsatt i drift i dag, og produserer ferromangan til den globale stålindustrien. Spillvarmen fra smelteverket forsyner nå offentlige bygninger med fjernvarme, og holder til og med gatene i sentrum isfrie om vinteren.
Sauda fikk bystatus i 1998. I dag bor det rundt 4500 mennesker i kommunen.
