I 1904 åpnet en ny kobbergruve i fjellene mellom Kvikne og Tynset, og i løpet av få år hadde den vokst til et lite samfunn. På sitt høydepunkt mellom 1916 og 1919 sysselsatte Røstvangen 260 arbeidere og hadde eget postkontor, bakeri, forsamlingshus, butikker, boligbygg, brakker og til og med en kino. Til å være et avsidesliggende fjellområde var det bemerkelsesverdig godt utstyrt.
Gruven utvant kobberholdig pyritt, og driften utvidet seg raskt gjennom første verdenskrig da kobberprisene var høye. Men da krigen tok slutt og prisene kollapset, klarte ikke selskapet å tilpasse seg. I 1921 gikk Røstvangen konkurs i det som var en av datidens største bedriftskonkurser i Norge. Hele samfunnet forsvant nesten over natten da arbeiderne dro av gårde for å finne andre jobber.
I dag er stedet et slående eksempel på en gruvehistorie preget av oppgang og nedgang. Fundamenter, slagghauger og restene av gruvebygningene er fremdeles synlige i landskapet. Hele driften varte i bare 17 år, men den satte sitt preg på fjellet og på Østerdalens historie.
Gruven utvant kobberholdig pyritt, og driften utvidet seg raskt gjennom første verdenskrig da kobberprisene var høye. Men da krigen tok slutt og prisene kollapset, klarte ikke selskapet å tilpasse seg. I 1921 gikk Røstvangen konkurs i det som var en av datidens største bedriftskonkurser i Norge. Hele samfunnet forsvant nesten over natten da arbeiderne dro av gårde for å finne andre jobber.
I dag er stedet et slående eksempel på en gruvehistorie preget av oppgang og nedgang. Fundamenter, slagghauger og restene av gruvebygningene er fremdeles synlige i landskapet. Hele driften varte i bare 17 år, men den satte sitt preg på fjellet og på Østerdalens historie.
