Natten til 22. mai 1999 ble tre medlemmer av Orderud-familien skutt og drept på gården sin i Sørum. Ofrene var Kristian Orderud(81), hans kone Marie(84) og datteren deres Anne Orderud Paust(47). Gjerningsmannen kom seg inn mellom midnatt og klokka 05.00 ved å klatre opp på verandaen i andre etasje og knuse et vindu i verandadøren. Marie ser ut til å ha konfrontert inntrengeren og ble skutt på kloss hold. Det ble brukt to forskjellige skytevåpen. Ingen av dem ble noensinne funnet.
Saken hadde en urovekkende forhistorie. Anne Orderud Paust jobbet som personlig sekretær for Norges forsvarsminister, Dag Jostein Fjærvoll. 17. juli 1998, nesten et år før drapene, oppdaget hun en 500 gram tung Solex-sprengladning under bilen sin utenfor Forsvarsdepartementet. Oslo-politiet ga bomben «ekstremt høy prioritet», men saken ble aldri oppklart. Deretter, i august 1998, ble det funnet en lekkende propanbeholder og bensin i trappeoppgangen i leilighetsblokken hennes i Oslo. Noen hadde allerede forsøkt å drepe henne.
Deres sønn Per Kristian Orderud hadde bodd i hovedhuset på gården, bare 200 meter unna, natten da drapene ble begått. Han og hans kone Veronica, sammen med Veronicas søster Kristin Kirkemo og Kirkemos ekskjæreste Lars Grønnerød, ble alle tiltalt for medvirkning til drap. Påtalemyndigheten hevdet at motivet var arv. Gården var verdifull, Per hadde drevet den i årevis, men foreldrene eide den fortsatt, og han fryktet at de i stedet ville etterlate den til søsteren Anne.
Alle fire ble dømt i juni 2001, i det som på den tiden hadde blitt den mest omtalte straffesaken i norsk historie. Per og Veronica Orderud fikk hver 21 år. Lars Grønnerød fikk 18 år. Kristin Kirkemo fikk 16 år. Alle fire ble løslatt rundt 2015.
Det sentrale spørsmålet ble aldri besvart: hvem trykket på avtrekkeren? Påtalemyndigheten beviste sammensvergelse, men klarte ikke å identifisere den faktiske drapsmannen. Veronica Orderud har hele tiden hevdet sin uskyld og har forsøkt å få saken gjenopptatt. Podcaster, dokumentarer og bøker fortsetter å granske bevisene på nytt, og mange nordmenn er fortsatt uenige om hvorvidt rettferdigheten ble fullt ut oppfylt.
Saken hadde en urovekkende forhistorie. Anne Orderud Paust jobbet som personlig sekretær for Norges forsvarsminister, Dag Jostein Fjærvoll. 17. juli 1998, nesten et år før drapene, oppdaget hun en 500 gram tung Solex-sprengladning under bilen sin utenfor Forsvarsdepartementet. Oslo-politiet ga bomben «ekstremt høy prioritet», men saken ble aldri oppklart. Deretter, i august 1998, ble det funnet en lekkende propanbeholder og bensin i trappeoppgangen i leilighetsblokken hennes i Oslo. Noen hadde allerede forsøkt å drepe henne.
Deres sønn Per Kristian Orderud hadde bodd i hovedhuset på gården, bare 200 meter unna, natten da drapene ble begått. Han og hans kone Veronica, sammen med Veronicas søster Kristin Kirkemo og Kirkemos ekskjæreste Lars Grønnerød, ble alle tiltalt for medvirkning til drap. Påtalemyndigheten hevdet at motivet var arv. Gården var verdifull, Per hadde drevet den i årevis, men foreldrene eide den fortsatt, og han fryktet at de i stedet ville etterlate den til søsteren Anne.
Alle fire ble dømt i juni 2001, i det som på den tiden hadde blitt den mest omtalte straffesaken i norsk historie. Per og Veronica Orderud fikk hver 21 år. Lars Grønnerød fikk 18 år. Kristin Kirkemo fikk 16 år. Alle fire ble løslatt rundt 2015.
Det sentrale spørsmålet ble aldri besvart: hvem trykket på avtrekkeren? Påtalemyndigheten beviste sammensvergelse, men klarte ikke å identifisere den faktiske drapsmannen. Veronica Orderud har hele tiden hevdet sin uskyld og har forsøkt å få saken gjenopptatt. Podcaster, dokumentarer og bøker fortsetter å granske bevisene på nytt, og mange nordmenn er fortsatt uenige om hvorvidt rettferdigheten ble fullt ut oppfylt.
