Skihoppanleggene i Lillehammer er vanskelig å overse. Lysgårdsbakkene ble bygget til OL i 1994 og har blitt byens symbol.
Anlegget har to hoppbakker – storbakken på 140 meter og normalbakken på 98 meter. Begge har plastbelegg, slik at hopperne kan trene her hele året. Omtrent 80 000 hopp om vinteren, ytterligere 20 000 om sommeren. Det er stor sjanse for at du får se noen fly gjennom luften når du er på besøk.
Åpnings- og avslutningsseremoniene under OL i 1994 ble holdt i arenaen nedenfor hoppbakken. Den olympiske ilden ble tent av kronprins Haakon – et fint historisk ekko, gitt at Lillehammers skihistorie starter med at en annen Håkon ble båret i sikkerhet i 1206.
Du kan ta stolheisen til toppen av den store bakken. Utsikten over Lillehammer og Mjøsa er verdt turen i seg selv. Hvis du føler deg sprek, er det 936 trappetrinn ned – eller opp, hvis du virkelig vil straffe deg selv. Noen lokale bruker dem til trening.
På toppen kan du se nedover innløpet og forstå hva skihopperne ser før de tar av. Det er brattere enn det ser ut på TV.
Arenaen vant den norske arkitekturprisen Betongtavlen i 1993. Her arrangeres fortsatt verdenscuprenn og Raw Air-turneringen.
