Øya Melkøya, som er forbundet med Hammerfest via den 2 316 meter lange Melkøysund-tunnelen, huser Europas første anlegg for flytende naturgass. Anlegget dominerer utsikten over havnen og er umiskjennelig fra Hurtigruten. Anlegget, som ble åpnet i 2007 og drives av Equinor, behandler 18 millioner kubikkmeter naturgass per dag, som ledes 168 kilometer under Barentshavet fra Snøhvit-gassfeltet. LNG-tankskip frakter produktet til verdensmarkedene fra denne lille arktiske øya.
Før gassanlegget kom, var Melkøya jordbruksland og en base for sesongfiskere. Store arkeologiske utgravninger i 2001 og 2002 gikk forut for byggingen. Utbyggingen forandret øya fullstendig, men naturen fant veien tilbake: en koloni av den truede svartbeinte måken tok i bruk en av anleggets kunstige klipper som hekkeplass, noe som gjorde den til en av verdens største måkekolonier på en industriplattform verdt 50 milliarder kroner.
I september 2020 var anlegget nær ved å bli rammet av en katastrofal eksplosjon. Luftinntaksfiltrene på en gassturbingenerator hadde ikke blitt skiftet siden 2015; Equinor hadde gått over fra kalenderbasert til tilstandsbasert vedlikehold i 2016, men hadde aldri etablert klare inspeksjonsrutiner. Opphopet insektbiomasse i forfiltrene senket deres selvantennelsestemperatur, og filtrene tok fyr. Brannen, som varte i seks timer, forårsaket ingen personskader, men sjøvannet som ble brukt i slukningsarbeidet ødela over 180 kilometer med kabler. Petroleumsikkerhetsmyndigheten avdekket alvorlige brudd på regelverket, og anlegget ble stengt i over to år og gjenåpnet ikke før i juni 2022.
Kontroversene stoppet ikke der. I 2025 begynte arbeidere å rapportere om gasslekkasjer og sikkerhetssvikt. En arbeider uttalte seg offentlig for første gang om å ha inhalert gass på jobb, bare for å bli fjernet fra stillingen sin tre timer senere. En annen varsler ble også sagt opp via bemanningsbyrået. Undersøkelser avdekket at Equinor ikke hadde noen prosedyre for å få utsatte arbeidere til lege umiddelbart etter gasslekkasjer. Anlegget slapp ut 0,9 millioner tonn CO₂ i 2023, noe som har gitt næring til en pågående politisk strid om hvorvidt anlegget skal elektrifiseres med strømkabler fra land.
Før gassanlegget kom, var Melkøya jordbruksland og en base for sesongfiskere. Store arkeologiske utgravninger i 2001 og 2002 gikk forut for byggingen. Utbyggingen forandret øya fullstendig, men naturen fant veien tilbake: en koloni av den truede svartbeinte måken tok i bruk en av anleggets kunstige klipper som hekkeplass, noe som gjorde den til en av verdens største måkekolonier på en industriplattform verdt 50 milliarder kroner.
I september 2020 var anlegget nær ved å bli rammet av en katastrofal eksplosjon. Luftinntaksfiltrene på en gassturbingenerator hadde ikke blitt skiftet siden 2015; Equinor hadde gått over fra kalenderbasert til tilstandsbasert vedlikehold i 2016, men hadde aldri etablert klare inspeksjonsrutiner. Opphopet insektbiomasse i forfiltrene senket deres selvantennelsestemperatur, og filtrene tok fyr. Brannen, som varte i seks timer, forårsaket ingen personskader, men sjøvannet som ble brukt i slukningsarbeidet ødela over 180 kilometer med kabler. Petroleumsikkerhetsmyndigheten avdekket alvorlige brudd på regelverket, og anlegget ble stengt i over to år og gjenåpnet ikke før i juni 2022.
Kontroversene stoppet ikke der. I 2025 begynte arbeidere å rapportere om gasslekkasjer og sikkerhetssvikt. En arbeider uttalte seg offentlig for første gang om å ha inhalert gass på jobb, bare for å bli fjernet fra stillingen sin tre timer senere. En annen varsler ble også sagt opp via bemanningsbyrået. Undersøkelser avdekket at Equinor ikke hadde noen prosedyre for å få utsatte arbeidere til lege umiddelbart etter gasslekkasjer. Anlegget slapp ut 0,9 millioner tonn CO₂ i 2023, noe som har gitt næring til en pågående politisk strid om hvorvidt anlegget skal elektrifiseres med strømkabler fra land.
