I 1973 ble det gjort et funn ved Jiepmaluokta, «selbukta» på nordsamisk, som revolusjonerte vår forståelse av Arktis’ forhistorie. Du vil også se navnet Hjemmeluft, som egentlig ikke betyr noe på norsk; det ble ganske enkelt hentet fra det samiske navnet og omformet til å høres norsk ut, et vanlig mønster i hele Finnmark. Siden den gang er det funnet mer enn 6 000 helleristninger på fem steder rundt Altafjorden. Bergkunst finnes over hele Norge, men ingen andre steder er så mange konsentrert på ett sted. UNESCO oppførte området på verdensarvlisten i 1985 – Norges eneste forhistoriske verdensarvsted – og museet vant prisen «Årets europeiske museum» i 1993.
Sammenlignet med de berømte hulemaleriene i Sør- og Sentral-Europa, som kan være 30 000 år gamle eller eldre, er Alta-hellristningene relativt unge. De spenner over omtrent 5 000 år, fra rundt 4200 f.Kr., og de nyeste stammer fra omtrent romertiden. Det som gjør stedet så ekstraordinært, er at man bokstavelig talt kan vandre gjennom tiden: etter hvert som Skandinavia steg opp av havet etter den siste istiden, hugget hver generasjon ved vannkanten. De eldste inngraveringene ligger nå høyest oppe på åssiden, de yngste nær bunnen. Selve landskapet ble tidslinjen.
Motivene avslører en sofistikert kultur. Reinsdyr dominerer, avbildet i flokker som både blir jaktet på og samlet inn bak gjerder – et bevis på store, samarbeidsbaserte jakter. Båtene utvikler seg fra små fiskebåter til fartøy som kan frakte 30 personer, med kunstferdige bauger formet som dyrehoder, noe som tyder på langdistanseseiling langs kysten. Men de mest slående figurene er bjørnene. Ved Kåfjord-funnet er over 350 bjørnespor hugget inn i fjellet, mange av dem går vertikalt gjennom panelene, mens spor etter andre dyr går horisontalt. Forskere mener dette gjenspeiler en bjørnekult: de vertikale sporene tyder på at bjørnene kunne bevege seg mellom ulike lag i verden og knytte sammen de levende og de døde. Avbildningene av bjørner opphører plutselig rundt 1700 f.Kr., noe som tyder på et dramatisk skifte i trossystemene. Figurer med karakteristiske hodeplagg dukker opp i rituelle prosesjoner og danser, sannsynligvis sjamaner som fungerte som mellomledd mellom menneske- og åndeverdenen.
Inngraveringene er også knyttet til en av Norges viktigste politiske hendelser. Seks år etter funnet kunngjorde regjeringen planer om å bygge en dam i elva mellom Alta og Kautokeino. Det som fulgte, fra 1979 til 1981, var Norges største aksjon for sivil ulydighet: Samiske aktivister gjennomførte sultestreik utenfor Stortinget, mens over tusen demonstranter lenket seg fast til byggeplassen ved Stilla. På et tidspunkt ble ti prosent av hele det norske politistyrken utplassert i Alta. Dammen ble til slutt bygget, men bevegelsen førte direkte til opprettelsen av Sámediggi, det samiske parlamentet, i 1989.
En trebro snor seg gjennom området langs to ruter: en kort rundtur på 1,2 kilometer og den fulle stien på 3 kilometer. Alle helleristningene ble oppdaget umalte, men noen har siden blitt fylt med rødt pigment for å få dem til å skille seg ut. Ikke alle inngraveringene er malt, og de uberørte kan være ganske vanskelige å få øye på, så ta deg god tid og se nøye etter. Den utendørs bergkunsten er kun tilgjengelig i den snøfrie sesongen, omtrent fra mai til oktober, mens utstillingene innendørs er åpne hele året.
Sammenlignet med de berømte hulemaleriene i Sør- og Sentral-Europa, som kan være 30 000 år gamle eller eldre, er Alta-hellristningene relativt unge. De spenner over omtrent 5 000 år, fra rundt 4200 f.Kr., og de nyeste stammer fra omtrent romertiden. Det som gjør stedet så ekstraordinært, er at man bokstavelig talt kan vandre gjennom tiden: etter hvert som Skandinavia steg opp av havet etter den siste istiden, hugget hver generasjon ved vannkanten. De eldste inngraveringene ligger nå høyest oppe på åssiden, de yngste nær bunnen. Selve landskapet ble tidslinjen.
Motivene avslører en sofistikert kultur. Reinsdyr dominerer, avbildet i flokker som både blir jaktet på og samlet inn bak gjerder – et bevis på store, samarbeidsbaserte jakter. Båtene utvikler seg fra små fiskebåter til fartøy som kan frakte 30 personer, med kunstferdige bauger formet som dyrehoder, noe som tyder på langdistanseseiling langs kysten. Men de mest slående figurene er bjørnene. Ved Kåfjord-funnet er over 350 bjørnespor hugget inn i fjellet, mange av dem går vertikalt gjennom panelene, mens spor etter andre dyr går horisontalt. Forskere mener dette gjenspeiler en bjørnekult: de vertikale sporene tyder på at bjørnene kunne bevege seg mellom ulike lag i verden og knytte sammen de levende og de døde. Avbildningene av bjørner opphører plutselig rundt 1700 f.Kr., noe som tyder på et dramatisk skifte i trossystemene. Figurer med karakteristiske hodeplagg dukker opp i rituelle prosesjoner og danser, sannsynligvis sjamaner som fungerte som mellomledd mellom menneske- og åndeverdenen.
Inngraveringene er også knyttet til en av Norges viktigste politiske hendelser. Seks år etter funnet kunngjorde regjeringen planer om å bygge en dam i elva mellom Alta og Kautokeino. Det som fulgte, fra 1979 til 1981, var Norges største aksjon for sivil ulydighet: Samiske aktivister gjennomførte sultestreik utenfor Stortinget, mens over tusen demonstranter lenket seg fast til byggeplassen ved Stilla. På et tidspunkt ble ti prosent av hele det norske politistyrken utplassert i Alta. Dammen ble til slutt bygget, men bevegelsen førte direkte til opprettelsen av Sámediggi, det samiske parlamentet, i 1989.
En trebro snor seg gjennom området langs to ruter: en kort rundtur på 1,2 kilometer og den fulle stien på 3 kilometer. Alle helleristningene ble oppdaget umalte, men noen har siden blitt fylt med rødt pigment for å få dem til å skille seg ut. Ikke alle inngraveringene er malt, og de uberørte kan være ganske vanskelige å få øye på, så ta deg god tid og se nøye etter. Den utendørs bergkunsten er kun tilgjengelig i den snøfrie sesongen, omtrent fra mai til oktober, mens utstillingene innendørs er åpne hele året.
