Da Folldal kobberverk trengte et smeltehus i 1748, bygde de det her på Plassen og oppkalte det etter dronning Louise av Danmark-Norge. Stedet ble valgt på grunn av tilgangen til vannkraft og tømmer til trekull. Smelteverket var i drift i over 130 år og bearbeidet kobbermalm som ble fraktet fra gruvene i Folldal, 30 kilometer lenger vest.
Verket ble områdets økonomiske hjerte, og Plassen vokste til det som i dag er sentrum av Alvdal. Arbeidere, kjøpmenn og bønder bosatte seg rundt smelteverket, tiltrukket av lønningene og handelen det genererte. I 1879 brant bygningen ned og ble aldri gjenoppbygd. Da hadde kobbermarkedet endret seg, og de gamle smeltemetodene basert på trekull kunne ikke lenger konkurrere.
I dag er de arkeologiske restene fremdeles synlige på stedet: steinfundamenter, vannkanalen som drev blåsebelgene og hammerne, og slagghauger der avfallet fra smeltingen ble dumpet. Slaggen, med sin glassaktige blågrønne overflate, ligger spredt over området og fungerer som et stille minne om de 131 årene da dette stedet var det industrielle sentrum i øvre Østerdalen.
Verket ble områdets økonomiske hjerte, og Plassen vokste til det som i dag er sentrum av Alvdal. Arbeidere, kjøpmenn og bønder bosatte seg rundt smelteverket, tiltrukket av lønningene og handelen det genererte. I 1879 brant bygningen ned og ble aldri gjenoppbygd. Da hadde kobbermarkedet endret seg, og de gamle smeltemetodene basert på trekull kunne ikke lenger konkurrere.
I dag er de arkeologiske restene fremdeles synlige på stedet: steinfundamenter, vannkanalen som drev blåsebelgene og hammerne, og slagghauger der avfallet fra smeltingen ble dumpet. Slaggen, med sin glassaktige blågrønne overflate, ligger spredt over området og fungerer som et stille minne om de 131 årene da dette stedet var det industrielle sentrum i øvre Østerdalen.
