Gjerstad er en av Agders minste kommuner, et landskap preget av dype skoger og stille innsjøer der jernbanelinjen krysser grensen fra Telemark til Agder. Her bor det bare noen få hundre mennesker, men likevel var stasjonen nær ved å bli et knutepunkt for en av Sør-Norges mest ambisiøse, men aldri realiserte jernbanelinjer.
På 1890-tallet var kystbyen Risør i panikk. Den planlagte Sørlandsbanen skulle gå gjennom innlandet og dermed gå helt utenom kysten. For Risør, som var avhengig av tømmer fraktet fra dalene i innlandet, var dette en eksistensiell trussel: jernbanen ville i stedet omdirigere handelen mot Arendal og Kragerø. Byens jernbanekomité advarte i 1883 om at selve byens overlevelse sto på spill.
Løsningen ble Risørbanen, en sidebane fra Risør gjennom Skorstøl her i Gjerstad, videre gjennom Vegårshei og Åmli, helt til Tveitsund i Nissedal i Telemark, der jernmalmforekomster lovet ny industri. Ingeniører kartla strekningen i 1897–1899: fire etapper, en anslått kostnad på nesten fire millioner kroner og en firetimers reise med en hastighet på 20 kilometer i timen.
Det ble aldri noe av. Fylkestinget utsatte prosjektet gjentatte ganger, i frykt for at lokale jernbaner skulle undergrave den politiske støtten til hovedbanen Sørlandsbanen. Da spørsmålet kom opp igjen i 1918, hadde veier og biler fortrengt ideen. Risørbanen ble et glemt kapittel, og de detaljerte planene er nå arkivert hos KUBEN i Arendal.
På 1890-tallet var kystbyen Risør i panikk. Den planlagte Sørlandsbanen skulle gå gjennom innlandet og dermed gå helt utenom kysten. For Risør, som var avhengig av tømmer fraktet fra dalene i innlandet, var dette en eksistensiell trussel: jernbanen ville i stedet omdirigere handelen mot Arendal og Kragerø. Byens jernbanekomité advarte i 1883 om at selve byens overlevelse sto på spill.
Løsningen ble Risørbanen, en sidebane fra Risør gjennom Skorstøl her i Gjerstad, videre gjennom Vegårshei og Åmli, helt til Tveitsund i Nissedal i Telemark, der jernmalmforekomster lovet ny industri. Ingeniører kartla strekningen i 1897–1899: fire etapper, en anslått kostnad på nesten fire millioner kroner og en firetimers reise med en hastighet på 20 kilometer i timen.
Det ble aldri noe av. Fylkestinget utsatte prosjektet gjentatte ganger, i frykt for at lokale jernbaner skulle undergrave den politiske støtten til hovedbanen Sørlandsbanen. Da spørsmålet kom opp igjen i 1918, hadde veier og biler fortrengt ideen. Risørbanen ble et glemt kapittel, og de detaljerte planene er nå arkivert hos KUBEN i Arendal.
