På en åskam ved Vangsnes står en kolossal bronseskulptur og blikker ut over Sognefjorden. Statuen av Fridtjof den frøkne, den dristige vikinghelten, er 10,5 meter høy og står på en 12 meter høy sokkel, noe som gir en totalhøyde på 22,5 meter. Den er en av de største statuene i hele Skandinavia.
Statuen var en gave fra den tyske keiseren Wilhelm II, som hadde tilbrakt tjue somre med å seile rundt i de norske fjordene ombord på sin yacht. Han ble fascinert av den middelalderske islandske sagaen om Fridtjof, hvis far Torstein Vikingsson angivelig bodde på Framnes, dagens Vangsnes. Sagaen forteller hvordan Fridtjof forelsket seg i Ingebjørg, datteren til kong Bele, men ble avvist som uverdig. Han ble forvist, men vendte til slutt tilbake, tjente den aldrende kong Ring og arvet etter Rings død både kongeriket og dronningen. Kejseren ga den berlinske billedhuggeren Max Unger i oppdrag å lage statuen, som ble fraktet til Vangsnes i 15 separate deler og reist av 100 tyske marinesoldater. Den ble avduket 31. juli 1913, bare ett år før utbruddet av første verdenskrig.
Etter begge verdenskrigene var det offentlig debatt om å rive den ned, på grunn av dens tyske opprinnelse. Men statuen overlevde, og i dag står den som et merkelig minne om en tid da en tysk keiser uttrykte sin kjærlighet til Norge gjennom en vikinglegende. På den andre siden av fjorden, i Balestrand, står en tilsvarende statue av kong Bele på en gravhaug, også bestilt av keiseren.
Statuen var en gave fra den tyske keiseren Wilhelm II, som hadde tilbrakt tjue somre med å seile rundt i de norske fjordene ombord på sin yacht. Han ble fascinert av den middelalderske islandske sagaen om Fridtjof, hvis far Torstein Vikingsson angivelig bodde på Framnes, dagens Vangsnes. Sagaen forteller hvordan Fridtjof forelsket seg i Ingebjørg, datteren til kong Bele, men ble avvist som uverdig. Han ble forvist, men vendte til slutt tilbake, tjente den aldrende kong Ring og arvet etter Rings død både kongeriket og dronningen. Kejseren ga den berlinske billedhuggeren Max Unger i oppdrag å lage statuen, som ble fraktet til Vangsnes i 15 separate deler og reist av 100 tyske marinesoldater. Den ble avduket 31. juli 1913, bare ett år før utbruddet av første verdenskrig.
Etter begge verdenskrigene var det offentlig debatt om å rive den ned, på grunn av dens tyske opprinnelse. Men statuen overlevde, og i dag står den som et merkelig minne om en tid da en tysk keiser uttrykte sin kjærlighet til Norge gjennom en vikinglegende. På den andre siden av fjorden, i Balestrand, står en tilsvarende statue av kong Bele på en gravhaug, også bestilt av keiseren.
