I nærheten av ruinene etter den middelalderske kirken i Sola står et monument over Erling Skjalgsson, den mektigste høvdingen i Vestlandet på slutten av vikingtiden. Erling, som ble født rundt år 975, hersket over kysten fra Rogaland til Sogn fra sitt sete i Sola. Hans makt ble befestet da kong Olav Tryggvason giftet ham bort til sin svigerinne Astrid rundt år 996, men Erling nektet å ta imot tittelen jarl og sa at han ville forbli en herse – den rangen hans fedre hadde hatt – og dermed i praksis være en uavhengig herre som ikke sto til ansvar overfor noen konge.
I over tretti år bevarte Erling sin autonomi, mens påfølgende norske konger forsøkte å bryte ned den regionale maktstrukturen. Han var en tidlig kristen og bygde en av de første kirkene på Jæren. Hans konflikt med kong Olav Haraldsson, senere St. Olav, kulminerte i et sjøslag ved Boknafjorden 21. desember 1028. Erlings mindre flåte ble overmannet. Ifølge Snorre Sturlusons «Heimskringla» kjempet Erling til mennene hans falt rundt ham, og overga seg deretter. Olav tilbød ham nåde, men Åsbjørn Selsbane, en av Olavs menn, slo Erling i hodet med en øks. Olav skal angivelig ha sagt: «Du slo Norge ut av mine hender.»
Monumentet ved Sola ruinkirke markerer hans hjemtrakter. Langs den gamle veien mellom Sola kirke og kysten markerer en rekke store steiner, kalt «kvilesteinane»(hvile-steinene), tradisjonelt ruten der Erlings begravelsesfølge bar liket hans.
I over tretti år bevarte Erling sin autonomi, mens påfølgende norske konger forsøkte å bryte ned den regionale maktstrukturen. Han var en tidlig kristen og bygde en av de første kirkene på Jæren. Hans konflikt med kong Olav Haraldsson, senere St. Olav, kulminerte i et sjøslag ved Boknafjorden 21. desember 1028. Erlings mindre flåte ble overmannet. Ifølge Snorre Sturlusons «Heimskringla» kjempet Erling til mennene hans falt rundt ham, og overga seg deretter. Olav tilbød ham nåde, men Åsbjørn Selsbane, en av Olavs menn, slo Erling i hodet med en øks. Olav skal angivelig ha sagt: «Du slo Norge ut av mine hender.»
Monumentet ved Sola ruinkirke markerer hans hjemtrakter. Langs den gamle veien mellom Sola kirke og kysten markerer en rekke store steiner, kalt «kvilesteinane»(hvile-steinene), tradisjonelt ruten der Erlings begravelsesfølge bar liket hans.
