På Bjørnstad gård nær Skjeberg er et 4,5 meter langt skip hugget inn i den loddrette overflaten av en enorm steinblokk – den største kjente skipshugningen fra bronsealderen i Nord-Europa. Den er datert til ca. 1000 f.Kr., i overgangen mellom bronse- og jernalderen, og opptar den sentrale delen av en 40 meter bred fjellvegg. På baugen og akterenden står fire figurer, to store og to små, muligens i tilbedende positurer. To ytterligere mindre skip, hvert omtrent en meter langt, flankerer hovedskipet.
Moderne arkeologisk tolkning ser dette som et religiøst bilde: langskipet bærer solen over himmelen, og figurene på baug og akter er sannsynligvis guddommer som vokter det på dets kosmiske reise. Dette knytter seg til den bredere skandinaviske solkulten fra bronsealderen, det samme trossystemet som ga opphav til den berømte Trundholm-solvognen i Danmark rundt 1400 f.Kr. Skip var de vanligste motivene i skandinavisk bergkunst ved siden av koppmerker, noe som gjenspeiler en verden der båten var sentral både i hverdagslivet og i kosmologien.
Til tross for tusenvis av skipssnitt over hele Skandinavia har man aldri funnet noen faktiske båter fra den nordiske bronsealderen. Bergkunstene er det eneste beviset på hvordan disse fartøyene så ut. Den nærmeste fysiske parallellen er Hjortspring-båten fra Danmark, et 19 meter langt jernalderfartøy som ligner de utskårne formene. Forskere anslår at disse båtene kunne seile med en hastighet på rundt 15 kilometer i timen i rolig vann. Østfold har den høyeste tettheten av helleristninger i Norge, og Bjørnstadskipet er en del av Oldtidsruta, den forhistoriske ruten langs riksvei 110 som forbinder dusinvis av forhistoriske funnsteder mellom Skjeberg og Sarpsborg.
Moderne arkeologisk tolkning ser dette som et religiøst bilde: langskipet bærer solen over himmelen, og figurene på baug og akter er sannsynligvis guddommer som vokter det på dets kosmiske reise. Dette knytter seg til den bredere skandinaviske solkulten fra bronsealderen, det samme trossystemet som ga opphav til den berømte Trundholm-solvognen i Danmark rundt 1400 f.Kr. Skip var de vanligste motivene i skandinavisk bergkunst ved siden av koppmerker, noe som gjenspeiler en verden der båten var sentral både i hverdagslivet og i kosmologien.
Til tross for tusenvis av skipssnitt over hele Skandinavia har man aldri funnet noen faktiske båter fra den nordiske bronsealderen. Bergkunstene er det eneste beviset på hvordan disse fartøyene så ut. Den nærmeste fysiske parallellen er Hjortspring-båten fra Danmark, et 19 meter langt jernalderfartøy som ligner de utskårne formene. Forskere anslår at disse båtene kunne seile med en hastighet på rundt 15 kilometer i timen i rolig vann. Østfold har den høyeste tettheten av helleristninger i Norge, og Bjørnstadskipet er en del av Oldtidsruta, den forhistoriske ruten langs riksvei 110 som forbinder dusinvis av forhistoriske funnsteder mellom Skjeberg og Sarpsborg.