Den 15. oktober 1994 ble den fem år gamle Silje Marie Redergård funnet død i en akebakke ved Rosten i Tiller, en forstad sør for Trondheim. Hun var delvis avkledd og hadde omfattende skader. Dagen etter identifiserte politiet tre av lekekameratene hennes, gutter på fire, fem og seks år, som ansvarlige for hennes død.
Guttene var under straffbarhetsalderen, som i Norge er femten år, så de kunne ikke tiltales. Men konsekvensene for dem var umiddelbare og alvorlige. Den femårige og den seksårige ble fjernet fra familiene sine og plassert i fosterhjem. I et lite, tett sammensveiset nabolag visste alle hvem de var. De vokste opp stemplet som barnemordere.
Helt fra starten av hadde guttene fortalt politiet at eldre tenåringsgutter hadde angrepet Silje. Uavhengige vitner hadde rapportert det samme. Men politiet fulgte aldri opp dette. I stedet avhørte politibetjentene de små barna ved hjelp av ledende spørsmål og psykologisk press, helt til historiene deres endret seg. Eksperter som senere gjennomgikk avhørsprotokollene, konkluderte med at metodene som ble brukt var ulovlige og at guttenes tilståelser var upålitelige.
I 28 år ble saken ansett som avsluttet. Så, i november 2021, sendte NRKs undersøkende dokumentarserie «Brennpunkt» episoden«Drapet i akebakken»(Drapet i akebakken). Journalistene gikk gjennom de opprinnelige politidokumentene sammen med rettstekniske eksperter og fant at det ikke fantes noen tekniske bevis som knyttet guttene til Siljes død. Etterforskningen hadde utelukkende vært basert på tvungne forklaringer fra små barn.
Saken ble gjenopptatt. I februar 2023 henla statsadvokaten i Trøndelag saken formelt og erklærte alle tre guttene uskyldige. Da var de menn i trettiårene som hadde båret på dette stigmaet gjennom hele sitt voksne liv. To av dem, Trond Petter Gulltveig og Kenneth Hagen Brattetaule, gikk ut offentlig med navnene sine. I april 2026 inngikk de et forlik med staten og mottok hver en erstatning på rundt 1,1 millioner kroner.
Saken ble sammenlignet med drapet på James Bulger i England i 1993, der to tiårige gutter drepte et småbarn. Den viktigste forskjellen er at i den norske saken var barna uskyldige hele tiden. Hva som skjedde med Silje Marie Redergård, er fortsatt uoppklart.
Guttene var under straffbarhetsalderen, som i Norge er femten år, så de kunne ikke tiltales. Men konsekvensene for dem var umiddelbare og alvorlige. Den femårige og den seksårige ble fjernet fra familiene sine og plassert i fosterhjem. I et lite, tett sammensveiset nabolag visste alle hvem de var. De vokste opp stemplet som barnemordere.
Helt fra starten av hadde guttene fortalt politiet at eldre tenåringsgutter hadde angrepet Silje. Uavhengige vitner hadde rapportert det samme. Men politiet fulgte aldri opp dette. I stedet avhørte politibetjentene de små barna ved hjelp av ledende spørsmål og psykologisk press, helt til historiene deres endret seg. Eksperter som senere gjennomgikk avhørsprotokollene, konkluderte med at metodene som ble brukt var ulovlige og at guttenes tilståelser var upålitelige.
I 28 år ble saken ansett som avsluttet. Så, i november 2021, sendte NRKs undersøkende dokumentarserie «Brennpunkt» episoden«Drapet i akebakken»(Drapet i akebakken). Journalistene gikk gjennom de opprinnelige politidokumentene sammen med rettstekniske eksperter og fant at det ikke fantes noen tekniske bevis som knyttet guttene til Siljes død. Etterforskningen hadde utelukkende vært basert på tvungne forklaringer fra små barn.
Saken ble gjenopptatt. I februar 2023 henla statsadvokaten i Trøndelag saken formelt og erklærte alle tre guttene uskyldige. Da var de menn i trettiårene som hadde båret på dette stigmaet gjennom hele sitt voksne liv. To av dem, Trond Petter Gulltveig og Kenneth Hagen Brattetaule, gikk ut offentlig med navnene sine. I april 2026 inngikk de et forlik med staten og mottok hver en erstatning på rundt 1,1 millioner kroner.
Saken ble sammenlignet med drapet på James Bulger i England i 1993, der to tiårige gutter drepte et småbarn. Den viktigste forskjellen er at i den norske saken var barna uskyldige hele tiden. Hva som skjedde med Silje Marie Redergård, er fortsatt uoppklart.