Steinvikholmen er en festning på en liten øy i Trondheimsfjorden, som ved lavvann er forbundet med fastlandet via en veifylling. Den ble bygget på 1520-tallet av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson, og markerer stedet der det katolske Norge kjempet sitt siste slag.
Da den dansk-norske kongen Christian III innførte den lutherske reformasjonen i 1536, nektet Engelbrektsson å underkaste seg. Han hadde brukt år på å bygge Steinvikholmen som sin festning, et forsvarsverk utformet for å motstå både militære angrep og politisk press. De tykke steinmurene, kanonstillingene og øyas strategiske beliggenhet gjorde den til en formidabel festning. Men hans politiske allianser brøt sammen, og i april 1537 ble han tvunget til å flykte fra Norge med skip, og tok med seg landets helligste relikvier, blant annet St. Olavs relikvieskrin fra Nidarosdomen. Han døde i eksil i Nederland senere samme år, og relikviene ble aldri returnert.
Med hans avreise tok den katolske kirkens tid i Norge slutt. Klosterene ble oppløst, kirkens eiendommer ble beslaglagt av kronen, og erkebispedømmet i Nidaros, som hadde preget det norske kirkelivet i fem århundrer, opphørte å eksistere.
I dag står festningen som en ruin man kan vandre rundt i og utforske. De massive murene og tårnet er fortsatt imponerende, og beliggenheten ved fjorden er stemningsfull. Ved lavvann kan man gå over demningen; ved høyvann er øya avskåret, noe som forsterker følelsen av isolasjon som Engelbrektsson må ha opplevd i sine siste måneder her.
Da den dansk-norske kongen Christian III innførte den lutherske reformasjonen i 1536, nektet Engelbrektsson å underkaste seg. Han hadde brukt år på å bygge Steinvikholmen som sin festning, et forsvarsverk utformet for å motstå både militære angrep og politisk press. De tykke steinmurene, kanonstillingene og øyas strategiske beliggenhet gjorde den til en formidabel festning. Men hans politiske allianser brøt sammen, og i april 1537 ble han tvunget til å flykte fra Norge med skip, og tok med seg landets helligste relikvier, blant annet St. Olavs relikvieskrin fra Nidarosdomen. Han døde i eksil i Nederland senere samme år, og relikviene ble aldri returnert.
Med hans avreise tok den katolske kirkens tid i Norge slutt. Klosterene ble oppløst, kirkens eiendommer ble beslaglagt av kronen, og erkebispedømmet i Nidaros, som hadde preget det norske kirkelivet i fem århundrer, opphørte å eksistere.
I dag står festningen som en ruin man kan vandre rundt i og utforske. De massive murene og tårnet er fortsatt imponerende, og beliggenheten ved fjorden er stemningsfull. Ved lavvann kan man gå over demningen; ved høyvann er øya avskåret, noe som forsterker følelsen av isolasjon som Engelbrektsson må ha opplevd i sine siste måneder her.