Langs Vigdelsveien nær Sola markerer en gruppe gravhauger fra bronsealderen et av de rikeste arkeologiske funnstedene på Jæren. Det viktigste funnet stammer fra en gravhaug som ble utgravd på 1880-tallet, og som inneholdt graven til en kvinne datert til omtrent 1400 f.Kr. Kjent som Regekvinna eller Rægedronninga, Rege-dronningen, ble hun begravet med et ekstraordinært sett av bronsegjenstander: et halsbånd, en stor fibula-brosje, armringer, en dekorert belteplate og en dolk, alle av sentraleuropeisk eller dansk type.
Gravgaven er bemerkelsesverdig fordi stilen og sammensetningen følger danske bronsealdertradisjoner snarere enn lokale norske skikker. Bronsehalsbåndet og belteplaten er typer som er velkjente fra gravene til velstående kvinner i Danmark og Nord-Tyskland, men ekstremt sjeldne så langt nord. Dette tyder enten på at kvinnen kom fra Danmark, eller at eliten på Jæren hadde nære kulturelle og handelsmessige forbindelser med Skandinavias bronsealder-sentre. Det flate, fruktbare landskapet på Jæren må ha vært blant de mest produktive jordbruksområdene i Norge, og genererte dermed det overskuddet som var nødvendig for slike forbindelser.
Funnet inngår nå i samlingen til Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Gravhaugene er synlige som gresskledde forhøyninger langs veien og er fredet som kulturminner. Et informasjonsskilt forklarer funnene og deres betydning. Området rundt Rege inneholder flere forhistoriske funnsteder, blant annet andre gravhauger og rydningshauger, som vitner om kontinuerlig bosetting som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid.
Gravgaven er bemerkelsesverdig fordi stilen og sammensetningen følger danske bronsealdertradisjoner snarere enn lokale norske skikker. Bronsehalsbåndet og belteplaten er typer som er velkjente fra gravene til velstående kvinner i Danmark og Nord-Tyskland, men ekstremt sjeldne så langt nord. Dette tyder enten på at kvinnen kom fra Danmark, eller at eliten på Jæren hadde nære kulturelle og handelsmessige forbindelser med Skandinavias bronsealder-sentre. Det flate, fruktbare landskapet på Jæren må ha vært blant de mest produktive jordbruksområdene i Norge, og genererte dermed det overskuddet som var nødvendig for slike forbindelser.
Funnet inngår nå i samlingen til Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Gravhaugene er synlige som gresskledde forhøyninger langs veien og er fredet som kulturminner. Et informasjonsskilt forklarer funnene og deres betydning. Området rundt Rege inneholder flere forhistoriske funnsteder, blant annet andre gravhauger og rydningshauger, som vitner om kontinuerlig bosetting som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid.
