Otta er regionssenteret for det nordlige Gudbrandsdalen. Det er en liten by med rundt 2 300 innbyggere, men den er et viktig knutepunkt. Elven Otta renner inn fra vest gjennom Ottadalen og munner ut i Lågen her – det er der byen har fått navnet sitt fra.
Før jernbanen kom i 1896, var det ikke mye her. Stasjonen forandret alt. Otta ble endestasjon for Dovrebanen inntil den nådde Dombås i 1913, og plutselig var dette et viktig knutepunkt. I sin storhetstid sysselsatte stasjonen over hundre mennesker. På 1960-tallet sto det så mange som tjue busser i kø for å frakte ferieturister opp i fjellet, og over 1 200 par ski ble håndtert i løpet av én sesong. I dag fungerer den fortsatt som en kombinert tog-, buss- og taxistasjon – den viktigste inngangsporten til både Rondane og Jotunheimen nasjonalparker.
Skiferindustrien har vært like viktig. Pillarguri-steinbruddet oppe i fjellet har produsert Otta-skifer siden rundt 1830. Da jernbanen kom, fikk skiferen plutselig tilgang til markeder over hele Norge. På 1980-tallet ble det utvunnet over 300 000 kvadratmeter årlig, hovedsakelig eksportert til Nederland og Tyskland. Skiferen er karakteristisk – svart med granat- og amfibolkrystaller – og den ble nylig brukt til det nye Vikingtidsmuseet i Oslo, av samme type som dekket tårnet på det gamle Vikingskipshuset.
Navnet Pillarguri refererer til den legendariske bondejenta som angivelig varslet bakholdet mot de skotske leiesoldatene i 1612. Kommunen bruker silhuetten hennes i sitt våpenskjold, og utsiktspunktet der hun angivelig sto, kalles Pillarguritoppen.
I 2000 fikk Otta bystatus – og ble dermed Opplands tredje offisielle by. Statusen har ingen juridisk virkning, men lokalbefolkningen ser ut til å like den.