Matvika er en forlatt gård på den nordlige bredden av Geirangerfjorden. Navnet stammer trolig fra det gammelnorske ordet «matr», som betyr mat. Reisende på fjorden pleide å stoppe her for å hvile og spise, og derfor ble stedet kjent som «matbukta».
Gården ligger i en sørvendt skråning, noe som gir den et uvanlig mildt mikroklima for denne delen av Norge. Stedet regnes som det mest artsrike langs hele fjorden. De varme somrene gjorde det mulig å dyrke tomater og til og med aprikoser utendørs, noe som er nærmest uhørt på denne breddegraden. Det finnes også over 100 mirabelleplommetrær på eiendommen.
På begynnelsen av 1900-tallet holdt gården mellom 50 og 100 geiter, og produksjonen av geitost var en viktig inntektskilde. De høstet også høy fra de forlatte nabogårdene Horvadrag, Lundanes og Furnes for å fôre dyrene. Melken ble fraktet med båt til Hellesylt. Da denne melkebåtforbindelsen opphørte, var det begynnelsen på slutten. Matvika ble forlatt i 1961. En annen årsak var at gården ikke hadde drikkevann om vinteren, når alt frøs til is. I dag brukes bygningene som feriehus.
Gården ligger i en sørvendt skråning, noe som gir den et uvanlig mildt mikroklima for denne delen av Norge. Stedet regnes som det mest artsrike langs hele fjorden. De varme somrene gjorde det mulig å dyrke tomater og til og med aprikoser utendørs, noe som er nærmest uhørt på denne breddegraden. Det finnes også over 100 mirabelleplommetrær på eiendommen.
På begynnelsen av 1900-tallet holdt gården mellom 50 og 100 geiter, og produksjonen av geitost var en viktig inntektskilde. De høstet også høy fra de forlatte nabogårdene Horvadrag, Lundanes og Furnes for å fôre dyrene. Melken ble fraktet med båt til Hellesylt. Da denne melkebåtforbindelsen opphørte, var det begynnelsen på slutten. Matvika ble forlatt i 1961. En annen årsak var at gården ikke hadde drikkevann om vinteren, når alt frøs til is. I dag brukes bygningene som feriehus.
