Ørnesvingen er den høyeste hårnålssvingen på Ørnevegen. Veien stiger 620 meter gjennom 11 hårnålssvinger fra Geiranger opp mot Eidsdal.
Veien ble åpnet 15. september 1955, og det var en stor begivenhet. Før det hadde Geiranger ingen helårs veiforbindelse. Om vinteren var bygda bare tilgjengelig med båt eller over høyfjellspasset mot Grotli, som var stengt i månedsvis. Ørneveien gjorde endelig slutt på denne isolasjonen. Den har fått navnet sitt fordi dette høye partiet tradisjonelt var ørnens territorium.
Fra utsiktspunktet ser du rett ned i Geirangerfjorden. På motsatt side kan du se fossen De syv søstre, sju separate bekker som faller side om side. Rett til høyre for fossen ligger Knivsflå, en fraflyttet seter ca. 250 meter over vannet. Her bodde det folk fra 1600-tallet og frem til 1899. Barna lekte ute bundet fast i tau for ikke å falle i fjorden. Når skatteoppkreveren kom, trakk bøndene på nabogården Skageflå opp stigene slik at han ikke kunne nå dem.
Utsiktsplattformen er tegnet av 3RW Arkitekter og ble åpnet i 2006 som en del av Nasjonale turistveger. Det er svært begrenset med parkeringsplasser, så hvis turistbussene er der, kan det hende du må vente.
Veien ble åpnet 15. september 1955, og det var en stor begivenhet. Før det hadde Geiranger ingen helårs veiforbindelse. Om vinteren var bygda bare tilgjengelig med båt eller over høyfjellspasset mot Grotli, som var stengt i månedsvis. Ørneveien gjorde endelig slutt på denne isolasjonen. Den har fått navnet sitt fordi dette høye partiet tradisjonelt var ørnens territorium.
Fra utsiktspunktet ser du rett ned i Geirangerfjorden. På motsatt side kan du se fossen De syv søstre, sju separate bekker som faller side om side. Rett til høyre for fossen ligger Knivsflå, en fraflyttet seter ca. 250 meter over vannet. Her bodde det folk fra 1600-tallet og frem til 1899. Barna lekte ute bundet fast i tau for ikke å falle i fjorden. Når skatteoppkreveren kom, trakk bøndene på nabogården Skageflå opp stigene slik at han ikke kunne nå dem.
Utsiktsplattformen er tegnet av 3RW Arkitekter og ble åpnet i 2006 som en del av Nasjonale turistveger. Det er svært begrenset med parkeringsplasser, så hvis turistbussene er der, kan det hende du må vente.
