Ålfotbreen er Fastlands-Norges vestligste isbre og en av landets mest maritime iskapper. Den strekker seg over et område på rundt 9,8 kvadratkilometer og ligger på tvers av kommunegrensene til Bremanger, Kinn og Gloppen, med en høyde på 1 385 meter på det høyeste punktet.
Breenes beliggenhet ved kysten gjør den til et av de våteste stedene i Europa, med rundt 6 meter nedbør årlig. Det er denne ekstreme fuktigheten som har holdt iskappen i live til tross for den relativt lave høyden. Ålfotbreen har imidlertid vært i tilbakegang siden slutten av 1990-tallet, og fungerer som et viktig overvåkingssted for norsk klimaforskning. NASA har publisert satellittbilder som dokumenterer tilbaketrekningen.
Området rundt er vernet som Ålfotbreen landskapsvernområde. Tilgang krever erfaring med fjellvandring, og man bør kun ferdes på breen med riktig utstyr og kunnskap. Landskapet er rått og uberørt, en sterk kontrast til de mer tilgjengelige brearmene lenger øst i Nordfjord.
Breenes beliggenhet ved kysten gjør den til et av de våteste stedene i Europa, med rundt 6 meter nedbør årlig. Det er denne ekstreme fuktigheten som har holdt iskappen i live til tross for den relativt lave høyden. Ålfotbreen har imidlertid vært i tilbakegang siden slutten av 1990-tallet, og fungerer som et viktig overvåkingssted for norsk klimaforskning. NASA har publisert satellittbilder som dokumenterer tilbaketrekningen.
Området rundt er vernet som Ålfotbreen landskapsvernområde. Tilgang krever erfaring med fjellvandring, og man bør kun ferdes på breen med riktig utstyr og kunnskap. Landskapet er rått og uberørt, en sterk kontrast til de mer tilgjengelige brearmene lenger øst i Nordfjord.