Maud ble bygget i 1917 på Vollen i Asker, spesielt for Roald Amundsens ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen, sjøruten østover langs Sibiriens nordkyst. Hun ble konstruert for å fryse fast i den arktiske isen og drive over polarhavet, akkurat slik Fridtjof Nansen hadde gjort med Fram.
Ekspedisjonen forlot Norge i 1918 og tilbrakte flere år i den arktiske isen langs den russiske kysten, men den oppnådde aldri den polare driften Amundsen hadde håpet på. Skipet nådde til slutt Nome i Alaska i 1924 og fullførte dermed Nordøstpassasjen. Da var Amundsen dypt forgjeldet. Kreditorene hans solgte Maud til Hudson’s Bay Company, som omdøpte henne til Baymaud og seilte henne østover inn i det kanadiske Arktis som forsyningsskip. I 1930 sank hun i Cambridge Bay på Victoria Island i Canada.
Der lå det i 86 år. I 2011 lanserte det Asker-baserte selskapet Tandberg Eiendom prosjektet «Maud Returns Home». Vraket ble hevet i 2016, tauet til Grønland for å overvintre, og ankom til slutt Norge i august 2018. Det passerte kort forbi Amundsens hjem Uranienborg før det ble plassert på Tofte under et midlertidig beskyttende tak.
Skipet tørker og stabiliseres. Det er planlagt et permanent museum, Maud-huset, på stedet. Foreløpig er vraket synlig fra utsiden, men ikke tilgjengelig for publikum innvendig.
Ekspedisjonen forlot Norge i 1918 og tilbrakte flere år i den arktiske isen langs den russiske kysten, men den oppnådde aldri den polare driften Amundsen hadde håpet på. Skipet nådde til slutt Nome i Alaska i 1924 og fullførte dermed Nordøstpassasjen. Da var Amundsen dypt forgjeldet. Kreditorene hans solgte Maud til Hudson’s Bay Company, som omdøpte henne til Baymaud og seilte henne østover inn i det kanadiske Arktis som forsyningsskip. I 1930 sank hun i Cambridge Bay på Victoria Island i Canada.
Der lå det i 86 år. I 2011 lanserte det Asker-baserte selskapet Tandberg Eiendom prosjektet «Maud Returns Home». Vraket ble hevet i 2016, tauet til Grønland for å overvintre, og ankom til slutt Norge i august 2018. Det passerte kort forbi Amundsens hjem Uranienborg før det ble plassert på Tofte under et midlertidig beskyttende tak.
Skipet tørker og stabiliseres. Det er planlagt et permanent museum, Maud-huset, på stedet. Foreløpig er vraket synlig fra utsiden, men ikke tilgjengelig for publikum innvendig.
