I nærheten av den gamle fergekaien på Dryna, på øya Otrøya, fungerte en grunn hule i fjellet som gjemmested for franske krigsfanger under andre verdenskrig. Krigsfangene var blitt brakt til området som tvangsarbeidere av de tyske okkupasjonsstyrkene, som en del av den utbredte bruken av utenlandske fanger i byggeprosjekter over hele Norge.
Noen av de franske fangene klarte å rømme fra sine fangevoktere og fant ly i dette naturlige klippeutspringet. Lokale familier på Otrøya forsynte rømlingene i hemmelighet med mat, med betydelig personlig risiko. Hulen er beskjeden i størrelse, knapt stor nok til å gi ly for vær og vind, noe som gjør historien om overlevelsen her desto mer gripende.
Stedet er merket og tilgjengelig til fots nær strandkanten. Det er ikke mye å se utover selve hulen, men den står som et stille minne om både okkupasjonens grusomhet og motet til vanlige nordmenn som valgte å hjelpe.
Noen av de franske fangene klarte å rømme fra sine fangevoktere og fant ly i dette naturlige klippeutspringet. Lokale familier på Otrøya forsynte rømlingene i hemmelighet med mat, med betydelig personlig risiko. Hulen er beskjeden i størrelse, knapt stor nok til å gi ly for vær og vind, noe som gjør historien om overlevelsen her desto mer gripende.
Stedet er merket og tilgjengelig til fots nær strandkanten. Det er ikke mye å se utover selve hulen, men den står som et stille minne om både okkupasjonens grusomhet og motet til vanlige nordmenn som valgte å hjelpe.
