Steinkjer er utgangspunktet for Kystriksveien, og for de fleste reisende på vei nordover er det her eventyret begynner. Men denne lille byen med rundt 13 000 innbyggere er mer enn bare et knutepunkt; den er fylkeshovedstaden i Trøndelag og et av Norges eldste maktsentre.
Navnet stammer fra gammelnorsk «Steinker»: «steinn» betyr stein og «ker» betyr en fiskegjerde. Folk har bodd her i tusenvis av år, og bevisene på dette er spektakulære. Omtrent 20 minutter sør for byen, langs fylkesvei 763 nær Snåsavatnet, finner du Bølareinen: et reinsdyr i naturlig størrelse hugget inn i bar fjell for over 5 000 år siden. Det ble oppdaget i 1842 og er trolig den mest berømte helleristningen i hele Norge. Stedet har rundt 30 figurer totalt, blant annet en bjørn, en elg, en sjøfugl og til og med en skiløper. Da disse utskjæringene ble laget, var innsjøen fortsatt en del av Trondheimsfjorden, med vannstanden 35 til 40 meter høyere enn i dag.
Spol frem til vikingtiden, da Steinkjer var et sentrum for betydelig makt. Like nord for sentrum ligger Egge, en høvdinggård som er nevnt i Snorres kongesagaer. I løpet av 900- og 1000-tallet regjerte mektige skikkelser som Trond Haka og Kalv Arnesson herfra. Kalv ledet bondehæren mot kong Olav Haraldsson i slaget ved Stiklestad i 1030, et av de mest avgjørende slagene i norsk historie. En rikt utstyrt båtgrav som ble utgravd på Egge i 1982, inneholdt våpen, hesteutstyr, spillbrikker og det bemerkelsesverdige Egge-sverdet, dekorert i en stil som samsvarer med den berømte øksen fra Mammen i Danmark, datert til år 971 e.Kr. I dag forteller Egge Museum denne historien på en god måte, sammen med 100 år med traktorhistorie og livet i Steinkjer mellom de to verdenskrigene.
Det moderne Steinkjer bærer krigens arr, selv om man kanskje ikke legger merke til det ved første øyekast. Den 21. april 1940 utsatte Luftwaffe byen for et teppebombing, som ødela 242 hus og etterlot 1 800 sivile hjemløse. Utrolig nok omkom ingen i angrepet. Men 80 prosent av Steinkjer var borte. Det som reiste seg fra asken på 1950-tallet, ble en av Norges best bevarte gjenoppbyggingsbyer, bygget i den funksjonalistiske «funkis»-stilen som fremdeles er synlig over hele sentrum i dag. Gjenoppbyggingen ble ikke ansett som fullført før i 1965, da Steinkjer kirke ble innviet. Kirken, tegnet av arkitekten Olav Platou, kombinerer betong, tre og glass med et frittstående 38 meter høyt tårn. Innvendig bader glassmalerier av Jakob Weidemann rommet i et karakteristisk blått lys.
Hvis du vil strekke på beina, kan du gå opp på Oftenåsen, byfjellet på 336 meter. På toppen finner du verdens største hagestol: 4,75 meter høy og med en vekt på 2,5 tonn, bygget i 2013 som en hyllest til to lokale innbyggere som forbedret turstiene. Panoramautsikten over byen, fjorden og fjellene rundt er verdt klatreturen.
Navnet stammer fra gammelnorsk «Steinker»: «steinn» betyr stein og «ker» betyr en fiskegjerde. Folk har bodd her i tusenvis av år, og bevisene på dette er spektakulære. Omtrent 20 minutter sør for byen, langs fylkesvei 763 nær Snåsavatnet, finner du Bølareinen: et reinsdyr i naturlig størrelse hugget inn i bar fjell for over 5 000 år siden. Det ble oppdaget i 1842 og er trolig den mest berømte helleristningen i hele Norge. Stedet har rundt 30 figurer totalt, blant annet en bjørn, en elg, en sjøfugl og til og med en skiløper. Da disse utskjæringene ble laget, var innsjøen fortsatt en del av Trondheimsfjorden, med vannstanden 35 til 40 meter høyere enn i dag.
Spol frem til vikingtiden, da Steinkjer var et sentrum for betydelig makt. Like nord for sentrum ligger Egge, en høvdinggård som er nevnt i Snorres kongesagaer. I løpet av 900- og 1000-tallet regjerte mektige skikkelser som Trond Haka og Kalv Arnesson herfra. Kalv ledet bondehæren mot kong Olav Haraldsson i slaget ved Stiklestad i 1030, et av de mest avgjørende slagene i norsk historie. En rikt utstyrt båtgrav som ble utgravd på Egge i 1982, inneholdt våpen, hesteutstyr, spillbrikker og det bemerkelsesverdige Egge-sverdet, dekorert i en stil som samsvarer med den berømte øksen fra Mammen i Danmark, datert til år 971 e.Kr. I dag forteller Egge Museum denne historien på en god måte, sammen med 100 år med traktorhistorie og livet i Steinkjer mellom de to verdenskrigene.
Det moderne Steinkjer bærer krigens arr, selv om man kanskje ikke legger merke til det ved første øyekast. Den 21. april 1940 utsatte Luftwaffe byen for et teppebombing, som ødela 242 hus og etterlot 1 800 sivile hjemløse. Utrolig nok omkom ingen i angrepet. Men 80 prosent av Steinkjer var borte. Det som reiste seg fra asken på 1950-tallet, ble en av Norges best bevarte gjenoppbyggingsbyer, bygget i den funksjonalistiske «funkis»-stilen som fremdeles er synlig over hele sentrum i dag. Gjenoppbyggingen ble ikke ansett som fullført før i 1965, da Steinkjer kirke ble innviet. Kirken, tegnet av arkitekten Olav Platou, kombinerer betong, tre og glass med et frittstående 38 meter høyt tårn. Innvendig bader glassmalerier av Jakob Weidemann rommet i et karakteristisk blått lys.
Hvis du vil strekke på beina, kan du gå opp på Oftenåsen, byfjellet på 336 meter. På toppen finner du verdens største hagestol: 4,75 meter høy og med en vekt på 2,5 tonn, bygget i 2013 som en hyllest til to lokale innbyggere som forbedret turstiene. Panoramautsikten over byen, fjorden og fjellene rundt er verdt klatreturen.
