I nærheten av elven Figgjoelva i Klepp ligger dette monumentale steinhellerommet, som er 17,5 meter langt, 5 meter bredt og opptil 3,5 meter høyt. Utgravninger i årene 1906 til 1909 avdekket spor etter kontinuerlig bosetting over en periode på nesten 7 000 år, fra ca. 6400 f.Kr. til 570 e.Kr., noe som gjør den til et av de viktigste bostedene fra steinalderen på Jæren, sammen med Vistehola i Randaberg. Hulen har avdekket enorme mengder flintredskaper, beinredskaper, skjell og keramikk fra flere perioder.
Det aller viktigste funnet er et oksebein som dokumenterer det eldste kjente tamkveget i Norge, datert til den midtre neolitiske perioden, omtrent 3340 til 2890 f.Kr. Dette er avgjørende bevis for når husdyrholdet ble innført i Norge, og markerer overgangen fra et rent jeger- og samlersamfunn til et samfunn som holdt husdyr. De tidlige utgravningene resulterte dessverre ikke i tegninger eller skisser, kun vage beskrivelser.
En redningsutgraving i august 2020, finansiert av Riksantikvaren og ledet av Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, vurderte bevaringsforholdene og fant at klimaendringene aktivt ødelegger funnstedet. Økt nedbør og ekstremvær vasker bort de ytre delene av gulvet i hytta og eroderer kulturlag som har samlet seg gjennom tusenvis av år med menneskelig bosetting. Utgravningen i 2020 ble begrenset til to små områder for å avgjøre hvilke beskyttelsestiltak som er nødvendige før flere deler av funnene går tapt.
Det aller viktigste funnet er et oksebein som dokumenterer det eldste kjente tamkveget i Norge, datert til den midtre neolitiske perioden, omtrent 3340 til 2890 f.Kr. Dette er avgjørende bevis for når husdyrholdet ble innført i Norge, og markerer overgangen fra et rent jeger- og samlersamfunn til et samfunn som holdt husdyr. De tidlige utgravningene resulterte dessverre ikke i tegninger eller skisser, kun vage beskrivelser.
En redningsutgraving i august 2020, finansiert av Riksantikvaren og ledet av Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, vurderte bevaringsforholdene og fant at klimaendringene aktivt ødelegger funnstedet. Økt nedbør og ekstremvær vasker bort de ytre delene av gulvet i hytta og eroderer kulturlag som har samlet seg gjennom tusenvis av år med menneskelig bosetting. Utgravningen i 2020 ble begrenset til to små områder for å avgjøre hvilke beskyttelsestiltak som er nødvendige før flere deler av funnene går tapt.
