Du nærmer deg nå Sperillen, en av Norges større innsjøer i innlandet. Den strekker seg 26 kilometer fra nord til sør og dekker et areal på ca. 37 kvadratkilometer. På det dypeste er vannet 108 meter dypt. Det er faktisk den 33. største innsjøen i landet.
Innsjøen ligger i Ådalen, ca. 150 meter over havet. To elver renner inn i innsjøen fra nord: Begna, som kommer fra Begnadalen, og Urula, som kommer fra Hedalen. I sørenden ved Ringmoen er det en demning som regulerer vannstanden. Utløpet blir til Ådalselva, som til slutt renner sammen med Randselva ved Hønefoss.
Det som gjør Sperillen uvanlig, er at den er en av de få norske innsjøene som fortsatt har et kommersielt fiske. De fleste innsjøer her er kun for sportsfiske, men Sperillen har vært brukt til kommersielt fiske i generasjoner. Innsjøen er kjent for sik, røye og ørret. Hvis du vil fiske her selv, må du huske at du trenger riktig fiskekort.
Innsjøen har også en interessant transporthistorie. Allerede i 1868 begynte dampskipet DS Bægna å drive fergedrift fra sørenden ved Finstad og helt til Sørum i Sør-Aurdal i nordenden. Dette var den viktigste måten å frakte folk og varer gjennom dalen på før det ble bygget skikkelige veier. Dampskipet gikk frem til 1929, da det ble erstattet av et motorfartøy kalt DS Sperillen. Fergen hadde forbindelse med Sperillbanen, som vi har snakket om tidligere, og som ble bygget spesielt for å knytte sammen hovedjernbanenettet med innsjøfergen.
På vestsiden av innsjøen finner du Viker kirke. Dette er faktisk den eldste bevarte trekirken i Ringerike-området. Den ble bygget på 1690-tallet og innviet i 1702. Før denne kirken lå det en stavkirke fra middelalderen på samme sted, første gang nevnt i et dokument fra 1462. Da den nye kirken ble bygget, flyttet man alteret og prekestolen fra den gamle kirken. Alteret kan dateres tilbake til 1600-tallet. Arkeologiske funn rundt kirken viser at det har bodd mennesker her siden steinalderen, og det finnes flere gravhauger fra jernalderen i området.
Rundt innsjøen finner du flere strender og campingplasser. Området er populært blant lokalbefolkningen om sommeren, men det er ikke de samme turistmassene som ved de mer kjente innsjøene. Det er en roligere del av Norge.