Rogne er en landsby i den sørlige delen av Øystre Slidre, som strekker seg langs den østlige bredden av Volbufjorden. Den har rundt 960 innbyggere. De fleste kjører bare gjennom på riksvei 51, men landsbyen har en industrihistorie som har preget hele regionen.
I over 250 år var skiferutvinning den viktigste næringen her. Steinbruddene øst for Rogne var en gang den største arbeidsplassen i Øystre Slidre og den største industrien i hele Valdres. På sitt høydepunkt før første verdenskrig arbeidet minst 120 menn i gruvene. Arbeiderne kom fra hele Norge, men også fra utlandet – mange fra skifergruvedistriktene i Wales, i tillegg til noen svensker. I England ble skiferen markedsført som «Viking Slates» og eksportert til Tyskland, Nederland, Belgia, Danmark, Finland og Sverige.
Arbeidet var farlig. Ni menn mistet livet på grunn av steinsprang. Andre utviklet silikose etter å ha pustet inn skiferstøv gjennom årene. Et minnesmerke i form av en skulptur av Gunnar Rørhus ble reist i 1983 ved siden av samfunnshuset Solhaug. Inskripsjonen lyder: «De ga det de hadde av mot og styrke. Liv måtte settes på spill i farlig arbeid.»
Før Valdresbanen nådde Fagernes i 1906, måtte skiferen fraktes med hest og vogn – en reise på to til tre dager hver vei til Hallingdal eller ned gjennom Ådalen. Deler av den gamle vognveien, som ble anlagt i en svak helling fra steinbruddene til Fagernes, kan fortsatt ses. Selskapet A/S Valdres Skiferbrud ble stiftet i 1899 og la til slutt ned driften i november 1999.
I dag finnes det et lite museum i en av de gamle bygningene, der man kan se utstyr, se filmer fra gruvene og bli med på guidede omvisninger i noen av de gamle gruvegangene.
Landsbykirken er en åttekantet trebygning fra 1857, tegnet av arkitekten Christian H. Grosch. Den har plass til rundt 200 personer og inneholder et altertavle fra 1783 som ble flyttet fra en tidligere kirke på stedet.
I over 250 år var skiferutvinning den viktigste næringen her. Steinbruddene øst for Rogne var en gang den største arbeidsplassen i Øystre Slidre og den største industrien i hele Valdres. På sitt høydepunkt før første verdenskrig arbeidet minst 120 menn i gruvene. Arbeiderne kom fra hele Norge, men også fra utlandet – mange fra skifergruvedistriktene i Wales, i tillegg til noen svensker. I England ble skiferen markedsført som «Viking Slates» og eksportert til Tyskland, Nederland, Belgia, Danmark, Finland og Sverige.
Arbeidet var farlig. Ni menn mistet livet på grunn av steinsprang. Andre utviklet silikose etter å ha pustet inn skiferstøv gjennom årene. Et minnesmerke i form av en skulptur av Gunnar Rørhus ble reist i 1983 ved siden av samfunnshuset Solhaug. Inskripsjonen lyder: «De ga det de hadde av mot og styrke. Liv måtte settes på spill i farlig arbeid.»
Før Valdresbanen nådde Fagernes i 1906, måtte skiferen fraktes med hest og vogn – en reise på to til tre dager hver vei til Hallingdal eller ned gjennom Ådalen. Deler av den gamle vognveien, som ble anlagt i en svak helling fra steinbruddene til Fagernes, kan fortsatt ses. Selskapet A/S Valdres Skiferbrud ble stiftet i 1899 og la til slutt ned driften i november 1999.
I dag finnes det et lite museum i en av de gamle bygningene, der man kan se utstyr, se filmer fra gruvene og bli med på guidede omvisninger i noen av de gamle gruvegangene.
Landsbykirken er en åttekantet trebygning fra 1857, tegnet av arkitekten Christian H. Grosch. Den har plass til rundt 200 personer og inneholder et altertavle fra 1783 som ble flyttet fra en tidligere kirke på stedet.
