Lett
Et fjell på 661 meter over Haukås nær Strandebarm på nordkysten av Hardangerfjorden. Navnet betyr «Haukfjellet». Turen tur/retur er på omtrent 6,3 kilometer med 400 meters høydeforskjell, og tar mellom to og en halv og tre timer. Fra Strandebarm følger du veien til Haukås, deretter tar du bomveien og parkerer ved skiltet til Holsetervegen. Følg Holsetervegen i 1,7 kilometer, og sving deretter til venstre ved stiskiltet. Stien er merket med røde T-merker. Fra toppsteinen er det utsikt over Strandebarmsbukta og mot de større fjellmassivene Tveitakvitingen og Vesoldo.
Langs stien finnes en litterær kunstinstallasjon knyttet til Jon Fosse, født i 1959 nær Strandebarm og tildelt Nobelprisen i litteratur i 2023 «for sine nyskapende skuespill og prosa som gir stemme til det usigelige». Elever fra Strandebarm skole har laget saueskulpturer som er plassert langs stien, og hver av dem bærer en tekst som til sammen utgjør Fosses verk «Kvar vår det same»(Hver vår det samme). Å vandre på stien er å vandre gjennom landskapet som formet en av det 21. århundrets viktigste litterære stemmer. Fosses forfatterskap henter mye inspirasjon fra fjordlandskapet, isolasjonen og rytmene i det vestnorske landsbylivet.
Fra stien kan turgåere se opptil ti forlatte støler, fjellsommergårder, der husdyrene ble drevet opp til høyfjellet hver sommer – en praksis som nå nesten er helt borte. Hver ruin er et spøkelse av en selvforsynt jordbruksøkonomi som forsørget fjordsamfunnene i århundrer. Fjellet ligger gjemt mellom to større nabofjell, beskjedent i høyde, men med overraskende god utsikt nettopp på grunn av de dramatiske toppene som flankerer det.
Langs stien finnes en litterær kunstinstallasjon knyttet til Jon Fosse, født i 1959 nær Strandebarm og tildelt Nobelprisen i litteratur i 2023 «for sine nyskapende skuespill og prosa som gir stemme til det usigelige». Elever fra Strandebarm skole har laget saueskulpturer som er plassert langs stien, og hver av dem bærer en tekst som til sammen utgjør Fosses verk «Kvar vår det same»(Hver vår det samme). Å vandre på stien er å vandre gjennom landskapet som formet en av det 21. århundrets viktigste litterære stemmer. Fosses forfatterskap henter mye inspirasjon fra fjordlandskapet, isolasjonen og rytmene i det vestnorske landsbylivet.
Fra stien kan turgåere se opptil ti forlatte støler, fjellsommergårder, der husdyrene ble drevet opp til høyfjellet hver sommer – en praksis som nå nesten er helt borte. Hver ruin er et spøkelse av en selvforsynt jordbruksøkonomi som forsørget fjordsamfunnene i århundrer. Fjellet ligger gjemt mellom to større nabofjell, beskjedent i høyde, men med overraskende god utsikt nettopp på grunn av de dramatiske toppene som flankerer det.
