Gruvetårnet i Malm er det som gjenstår av det som en gang var Norges nest største jernmalmdrift. Fosdalen Bergverks drev gruvene her fra 1904 til 1997, og sjakten strakte seg nesten 1 200 meter ned i jorden, noe som gjorde den til den dypeste gruven i Nord-Europa.
På toppen av tårnet sitter en fritt svingende Koepe-vinsj for personheisen og en tilsvarende for malmheisen, sistnevnte drevet av to motorer på 1 100 kilowatt hver. Maskinens størrelse gir en anelse om hvor mye bergart som ble flyttet i løpet av de 90 årene.
Malmåra kultursti starter ved gruvesjakten i sentrum og fører gjennom industrilandskapet, og forteller historien om hvordan gruvedriften forvandlet Malm fra en rolig landsby til en bedriftsby og tilbake igjen.
På toppen av tårnet sitter en fritt svingende Koepe-vinsj for personheisen og en tilsvarende for malmheisen, sistnevnte drevet av to motorer på 1 100 kilowatt hver. Maskinens størrelse gir en anelse om hvor mye bergart som ble flyttet i løpet av de 90 årene.
Malmåra kultursti starter ved gruvesjakten i sentrum og fører gjennom industrilandskapet, og forteller historien om hvordan gruvedriften forvandlet Malm fra en rolig landsby til en bedriftsby og tilbake igjen.
