Grense Jakobselv er en liten landsby ved munningen av Jakobselva, grenseelven mellom Norge og Russland, der Barentshavet skyller inn mot den nordligste landgrensen mellom NATO og Russland.
I 1869 beordret kong Oscar II at det skulle bygges et kapell her, ikke av religiøs hengivenhet, men som et territoriell markør. Steinkapellet, Kong Oscar IIs kapell, var en bevisst markering av norsk suverenitet i en tid da grensen mot Russland var vagt definert og omstridt. Når man står ved kapellet, kan man se over den smale elven og se russisk territorium bare noen få meter unna.
Selve grensen går langs elven Jakobselva, som også er en utmerket lakseelv. Under den kalde krigen var dette en av de mest følsomme grensene i Europa, og den militære tilstedeværelsen preget livet i området i flere tiår. Selv i dag er det klare restriksjoner på å nærme seg visse deler av grensen, og fotografering mot den russiske siden er regulert.
Kjøreturen fra Kirkenes tar omtrent 50 minutter langs Rv 886, gjennom en sparsom, treløs tundra. I den lille landsbyen er det lite annet enn kapellet, elven og en overveldende følelse av å stå på kanten av noe. På en klar dag er tomheten slående: ingen gjerder, ingen murer, bare en stille elv og to land som stirrer på hverandre over vannet.
I 1869 beordret kong Oscar II at det skulle bygges et kapell her, ikke av religiøs hengivenhet, men som et territoriell markør. Steinkapellet, Kong Oscar IIs kapell, var en bevisst markering av norsk suverenitet i en tid da grensen mot Russland var vagt definert og omstridt. Når man står ved kapellet, kan man se over den smale elven og se russisk territorium bare noen få meter unna.
Selve grensen går langs elven Jakobselva, som også er en utmerket lakseelv. Under den kalde krigen var dette en av de mest følsomme grensene i Europa, og den militære tilstedeværelsen preget livet i området i flere tiår. Selv i dag er det klare restriksjoner på å nærme seg visse deler av grensen, og fotografering mot den russiske siden er regulert.
Kjøreturen fra Kirkenes tar omtrent 50 minutter langs Rv 886, gjennom en sparsom, treløs tundra. I den lille landsbyen er det lite annet enn kapellet, elven og en overveldende følelse av å stå på kanten av noe. På en klar dag er tomheten slående: ingen gjerder, ingen murer, bare en stille elv og to land som stirrer på hverandre over vannet.
