Bugøynes, lokalt kjent som Pykeija på kvensk, er en fiskerlandsby på sørsiden av Varangerfjorden som gir inntrykk av å være et stykke Finland som er flyttet til den arktiske kysten. De første finske nybyggerne ankom rundt 1840, som en del av en større bølge av kveninnvandring fra Nord-Finland og Tornedalen i Sverige, og mange av dem flyktet fra den ødeleggende hungersnøden som rammet Finland i årene 1866 til 1868. Deres etterkommere snakker fortsatt finsk i hverdagen, noe som gjør Bugøynes til et av de siste levende kvensamfunnene i Norge.
Landsbyen er også et av de svært få stedene i Finnmark hvor bygninger fra før krigen fortsatt står. Da den tyske hæren brente ned fylket i 1944, ble Bugøynes i stor grad spart, noe som gjør trehusene der til en sjelden fysisk forbindelse til en verden som ellers ble utslettet over hele Finnmark.
I 1989 havnet landsbyen i internasjonale overskrifter da det lokale fiskeriet ble solgt på tvangssalg, og innbyggerne la ut hele landsbyen for salg. Historien kunne ha endt der, men det gjorde den ikke. Sovjetunionen hadde på 1960-tallet introdusert kongekrabber fra Stillehavet i Barentshavet, og på 1990-tallet hadde krabber spredt seg langs kysten helt til Varanger. Bugøynes omdefinerte seg som Norges kongekrabbehovedstad, og de gigantiske krabberne, hvorav noen veier opptil 10 kilo, er nå landsbyens livsgrunnlag. Flere operatører arrangerer kongekrabbesafarier der besøkende fanger, tilbereder og spiser krabberne på stedet.
Landsbyen arrangerer også en årlig finsk saunafestival, som feirer det andre som de kvenske innvandrerne tok med seg.
Landsbyen er også et av de svært få stedene i Finnmark hvor bygninger fra før krigen fortsatt står. Da den tyske hæren brente ned fylket i 1944, ble Bugøynes i stor grad spart, noe som gjør trehusene der til en sjelden fysisk forbindelse til en verden som ellers ble utslettet over hele Finnmark.
I 1989 havnet landsbyen i internasjonale overskrifter da det lokale fiskeriet ble solgt på tvangssalg, og innbyggerne la ut hele landsbyen for salg. Historien kunne ha endt der, men det gjorde den ikke. Sovjetunionen hadde på 1960-tallet introdusert kongekrabber fra Stillehavet i Barentshavet, og på 1990-tallet hadde krabber spredt seg langs kysten helt til Varanger. Bugøynes omdefinerte seg som Norges kongekrabbehovedstad, og de gigantiske krabberne, hvorav noen veier opptil 10 kilo, er nå landsbyens livsgrunnlag. Flere operatører arrangerer kongekrabbesafarier der besøkende fanger, tilbereder og spiser krabberne på stedet.
Landsbyen arrangerer også en årlig finsk saunafestival, som feirer det andre som de kvenske innvandrerne tok med seg.
