Denne steinhellingen på øya Otrøya er et av de eldste kjente bostedene for mennesker i Romsdal-regionen. Arkeologiske utgravninger har avdekket spor etter bosetting fra steinalderen som dateres tilbake til omtrent 9 500 år siden, da kystlinjen her var et viktig jakt- og fiskeområde for de tidlige bosetterne som beveget seg nordover langs den norske kysten etter den siste istiden.
Funnene omfatter redskaper laget av flint og lokal stein, dyrebein og annet avfall som forteller oss om kostholdet og hverdagen til disse kystnære jeger- og samlerfolkene. Hulenes beliggenhet, gjemt under et overheng med utsikt mot havet, gjorde den til et ideelt sesongleir: beskyttelse mot vind og regn, med lett tilgang til marine ressurser.
I dag er stedet merket med et informasjonsskilt. Selve lyet er beskjedent – snarere et naturlig steinutspring enn en dyp hule. Men når man står her og ser ut mot den samme kystlinjen som de første innbyggerne så, får man en følelse av hvor lenge mennesker har vært tiltrukket av denne delen av Norge.
Funnene omfatter redskaper laget av flint og lokal stein, dyrebein og annet avfall som forteller oss om kostholdet og hverdagen til disse kystnære jeger- og samlerfolkene. Hulenes beliggenhet, gjemt under et overheng med utsikt mot havet, gjorde den til et ideelt sesongleir: beskyttelse mot vind og regn, med lett tilgang til marine ressurser.
I dag er stedet merket med et informasjonsskilt. Selve lyet er beskjedent – snarere et naturlig steinutspring enn en dyp hule. Men når man står her og ser ut mot den samme kystlinjen som de første innbyggerne så, får man en følelse av hvor lenge mennesker har vært tiltrukket av denne delen av Norge.